Formål: Stillhet, egentid, 7 daglige tidebønner, ora etla
bora = be og arbeide.
Det var og ble en riktig fin tid som ble avbrutt av
coronakrisen. Familien ville at jeg skulle komme hjem og dette er jo en tid for
å stå sammen nå. anyway
Jeg gikk altså i kloster for å leve og smake på dette
annerledes livet. Det er noe med rytmen og samholdet som har tiltrekningskraft
på meg. I dag er det akkurat en uke siden jeg forlot gutta og sangen. Jeg
savner stemmene deres.
Hvor kommer inspirasjonen til klosterlivet?
- Artikkel om Thomas Merton 2007
- Påsketuren til Taize i 2011
- Vipassana meditasjon (to uker)
- Pilegrimsturen i Valdres 2012 (en uke)
- Radio-reportasje om munkeøya Athos 2018
- Lesesirkelen Christine Lavransdatter 2018-19
- Andre relaterte podkaster om cistercienser
- Tre-dagers besøk i Munkeby Mariakloster 2019
- Radioleseklubb om Familien Karamasov 2019 – til dagsdato
- Narsiss og Gullmunn – boktips ferdig utlest før jul
Inspirasjonen har altså skutt fart de siste to årene og
grublingen om det å bli munk kan ha noe for seg. Jeg har jo noen interesser som
jeg også deler med munkeorden: jeg liker å synge og drive med landbruk. Jeg liker
også å lese. Ora etla bora. Jeg har allerede besøkt et kloster og smakt på litt
på det ifjor. Nå fikk jeg anledning til å komme tilbake som gjest i tre uker
(men det ble altså bare 10dager).
Er det et problem at jeg er lutheraner – de er jo
katolikker?
Jeg har vært på en økumenisk vei i mitt trosliv siden jeg gikk på Fjellbibelskolen i 2007. Dog har jeg for det meste bare lest OM og ikke blitt kjent med noen som er katolske. Jeg har aldri vært med på en katolsk messe på norsk noen gang før. Nå er jeg 10 messer rikere (for munkene har nattverd hver dag). Ja jeg føler i hvert fall at jeg har lært svært mye om min kristne storebror, ved bare å være tilstede i deres tidebønner. Jeg er jo kirkevant i DnK og gjennom mine år i sangkoret har jeg blitt såpass ”miljøskadet” at jeg noen ganger foretrekker å synge på latin – hvem skulle trodde det for ti år siden da jeg begynte å synge ”neimen om eg ville”. Kyrie – Gloria – Sanctus - Agnus Dei. Ja til og med Credo har jeg vært gjennom på latin (i en konsert vel og merke). Nesten alt av liturg kan jo synges om du er katolikk eller protestant. Og min underlige observasjon var at det eneste munkene ikke sang (Fadervåret og Trosbekjennelsen) - men det pleier jeg å gjøre i min kirke (vi utfyller hverandre).
Jeg har vært på en økumenisk vei i mitt trosliv siden jeg gikk på Fjellbibelskolen i 2007. Dog har jeg for det meste bare lest OM og ikke blitt kjent med noen som er katolske. Jeg har aldri vært med på en katolsk messe på norsk noen gang før. Nå er jeg 10 messer rikere (for munkene har nattverd hver dag). Ja jeg føler i hvert fall at jeg har lært svært mye om min kristne storebror, ved bare å være tilstede i deres tidebønner. Jeg er jo kirkevant i DnK og gjennom mine år i sangkoret har jeg blitt såpass ”miljøskadet” at jeg noen ganger foretrekker å synge på latin – hvem skulle trodde det for ti år siden da jeg begynte å synge ”neimen om eg ville”. Kyrie – Gloria – Sanctus - Agnus Dei. Ja til og med Credo har jeg vært gjennom på latin (i en konsert vel og merke). Nesten alt av liturg kan jo synges om du er katolikk eller protestant. Og min underlige observasjon var at det eneste munkene ikke sang (Fadervåret og Trosbekjennelsen) - men det pleier jeg å gjøre i min kirke (vi utfyller hverandre).
Denne vekselsangen har jeg blitt litt kjent med da Sole
Gjestegård hadde en kommunitet (2018-19). Jeg må bare si at det er skjønt å
kunne få synge (og lovsynge) så mye som munkene gjør syv ganger om dagen.
Antifonene er sang-limet. Det hele starter 0415 – det er tidlig og da synger vi
ikke like mye, men vi leser mer og på den måten våknet jeg til liv. Tidebønnene
gir rytme og styrke (vi synger om å stå opp, møte dagen, ære treenigheten
masse, vipps nærmer kvelden seg). Jeg hører ekkoet fra Marias lovsang ”store
ting har han gjort mot meg” og (Salve Regina – den er virkelig vakker) rundt kl
20 – da er det slutt. Akk mye mer kunne vært sagt, men det for holde med at jeg
savner stemmene deres.
Gjorde jeg noen oppdagelser?
Ja – det viste seg at jeg hadde tatt med meg eksplosivt
lesestoff. Først returnerte jeg til Merton som virkelig ga meg en overraskelse av forelskelse på sine eldre dager. Jeg las om to fiktive personer fra ”Brødrene Karamasov”:
Soisima og Aljosha – hundre sider - to store kapitler som var mettet av
bibelstoff og verdenslitteratur - mektig lesestoff for en munke-spire
som meg. Og samme dag eksploderer 12mars og kaster meg liksom ut av kloster og
hjem. På toget hjemover var alt så underlig – har jeg kommet til rett klode?
Det føles som alle har opprettet og gått i dekning i sine egne klostre/hjem.
Larmen har stilnet og forbruket stuper… men jorden kaller på bonden i meg.
To ting er fortsatt likt
Under munkeberget arbeidet jeg med å rydde en hage i skogen.
Det er tilnærmet likt det jeg har gjort i vinter rundt huset til foreldrene mine.
Skog må vike for frukttær og neste uke skal jeg felle de siste to store grantrær. Den
andre tingen som er likt var at jeg aldri spiste sammen med munkene, jeg hentet
middag hos den og bare den i en kurv over tunet til gjestehuset som lille Rødhette. Denne uka har jeg vært i karantene og ikke spiste sammen med foreldrene mine, men mor setter ut mat til meg på samme
måte som munkene.
Avslutting? Aner ikke.Vi er skyld i alt og må elske alt.Fastetiden kan bli lang i år
