Spillet

Dagens fine inspirasjonsord er spill eller game på engelsk
Jeg har hørt heltene mine fra bak filmlerret som lager musikken. Det var interessant og jammen dukket ikke ord games opp på Hans Zimmers munn også. Alt er er spill. Jeg orker ikke å skrive ned noen stor forklaring på dette, eller kanskje det holder å nevne at filmene som tjener penger virker som et spill, med superhelter og effekter uten ende. Og skal ikke kino være drømmenes teater også?
Vi finner det igjen i titlene også
Games of Throne. Imitation Game. Hunger Games.
Når det gjelder annen underholdning så gir disse meg også en følelse av at alt er et spill
House of card. Sherlock. INCEPTION. Utrolige inception, til og med drømmer kan bli film og et spill. I grunn kan vi si at om jeg skal bli begeistra - om det er spill jeg er ute etter å se er det i grunn det viktigste fremdeles historien. Men hva når jeg bare har hørt filmmusikken. Jeg har levd noen uker på den store hymnen fra Hunger games, den er så overdrevet etter sin lille intro. Det var mest på grunn av den at jeg fikk lyst til å se siste del av dette filmeventyret. Den dukket dessverre ikke opp men noe annet gjorde det og reddet den viktigste forventningen jeg hadde til filmen.
Idag har jeg tatt tak i filmmusikken til dragetreneren2 og riverolf. Riverolf har jeg sett noe av, retrofilm og masse hygge. Tror du ikke at jeg ikke kunne dy meg og søkte på super mario i spotifen og der dukk mario64 opp på piano!!!
Jeg har stimulert mine musikalske muskler så det suser idag altså og fantasien et kick

Noe av det dummeste jeg har gjort i voksen alder var å se filmen To gode venner. Den var kanskje det beste eventyrbåndet jeg har fra min barndom, og jeg ødela så utrolig mye da jeg så filmen. Bambi var også skuffende men på julaften fikk vi jo alltid se bambi på isen. Fantasien eller begrensingene for hva jeg la inn i To gode venner var så mye større.
Å se er farlig. Filmmusikken vil aldri bli så farlig, mystikken kan jeg bevare uten å se.

Takk for spillet.
Men ikke la det ta all min tid

Sitater

I dag eller mærmere sagt igår. Den dagen likte jeg godt!
Ingen store oppdager. Kunne vært inne hele dagen men jeg gikk ut en time. Snøen har kommet for å bli tenkte jeg, på tide å se hvordan det står til med skiløypa mi. Det fineste var allikevel å lytte til en samtale om de åndelige understrømmer som forener Guds folk. Ut av skogen dukker håpet opp i postkassen - i form av en ny utgave av STREK. Da ble det lesing til kvelden kom og på nytt gikk jeg en tur ut får å hente egg hos naboen. Om natten kom regnet og helt håpløst føre på veiene våre. Postmannen kom ikke frem idag men budskapet fra nobel prisvinnerne kom fram.
Fantastiske sitater har dukket opp og det må inn i det nye prosjektet lillesøster har lyst å bli med på. For syv år siden fikk jeg den siste revisjonen av hennes sitatgave. En samling visdomsord, poetiskeord og andre ord.
Gode ord dukker opp slik undertittelen på sitatgava var, for "mennesket forsker og søker i stjerner og hav og på jord, og han gransker i lærde bøker og finner gylne ord". Hva skulle vi fylt internett-skya med om vi ikke hadde hatt bøker?
Noen spår bokas død, men det vil nok ta tid, for alle kan ikke lese. Å lese er skummelt og farlig, bare spør fundamentalistene som ville stoppe Malala. "De som brenner bøker vil også brenne mennesker". Ja poeten Heinrich Heine fikk tilslutt skremmende rett og hans profetiske sitat er i mine tanker når Malala talte som vinner av Nobels fredspris: "Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker?"
Logikken, tanken og erfaringen bak sitatet gjør ustyrtelig inntrykk.
Ord kommer og går, noen står. Lillesøster og jeg ser nærmere og deler framover på gyldne ord. Noen ganger er det verdt å kommentere som idag. Når noe dukker opp som jeg liker, har jeg et sted jeg kan huske og dele dem.

Derfor har vi startet prosjekt og "foreningen"; Quotelinks
(lillesøster har også noen tanker bl.a. om navnet som kan leses her)

Jeg vil holde på blogg-stilen min her - jeg skriver jo ikke spesielt mye eller lite - det blir hva det blir. Men det er spennende å starte på noe nytt et annet sted.
Sitatene er på ferde

Perspektiv på Interstellar

Fem dager siden jeg så filmen og nå hører jeg filmmusikken omigjen for første gang - her er noen tanker og merkelapper for dem som har sett

Kornåkeren – vanligvis kjører vi bare rett fram på motorveien

«Vi trenger ikke ingeniører men flere bønder»

Intelligent filmstart preget av ro selv om katastrofen er unngåelig

Bowl dust - amerikansk selvfølgelig men jeg har sett verre (armageddon og deep impact)

Newtons eple og de fallende bøkene

Murphys lov – Termodynamikkens tredje lov

Lasarus-felttoget

Far-datter

de to klokkene ( legg merke til endurance – 12 )

Navnene BRAND MANN EDMONDS

Jeg kjente meg igjen når han så tilbake på jorden – jeg har drømt om natten den motsatte veien (jeg så destinasjonen snurre rundt og jeg var på vei dit)

INTERSTELLAR – reise fra jorden

GRAVITY – hvordan karre seg tilbake til jorda

Vitenskapsfolk satt på prøve: ikke redd for universet men for TIDEN

Løgnen, bedrag, overlevelse-drift (50/50% sjanse bedre enn ingenting)

Mann som gråt når man ble reddet, og forhåndsomtalt som helt

T.A.R.S. – som galloperende hest, tillitsfull ovenfor mennesket

S.T.A.Y. - en reise ut i det ukjente kan bli en vei tilbake

Den mislykkede låsingen til endurance (judas-kyss)

Sønnen som samtidig ikke ville la søsteren hjelpe ham og hans familie – TOM har gått seg vill (en fariseer, en mann)

Skuespilleren bak MURF spiller også den snille moren i «the tree of LIFE»

«bevar ditt hjerte fremfor alt, for livet springer ut fra det»

Datter-far

spøkelse replikkene fra starten

I etterpåklokskap vil vi alle ha ønsket å gjøre noe annerledes

Veldig vittig dette prosent-morsomhet-tullet

Musikken

Orgelet som gjentar og gjentar seg i det uendelige – tankestrek:

Bach bak tangentene? eller Iver Kleive

kort – laaaaaaang, kort – laaaaaaang, etterskjelvinger, fyrtårn som sender sitt lys rundt og rundt

«de stygge partiene» hvor vi får vite om løgnen – musikken forsterker følelsen av kulde

Den sterkeste linken til Inception – ergo handler det også om TIDEN men helt motsatt

Do not go gentle into that good night

bestefar, gamle murf, tom, voksne murf, cooper, unge murf

Epilog

«de» var oss selv men:

Vi ser at Cooper lager MORSE-kode men ikke BINÆR-koden, så...

Hvem sendte Cooper egentlig ut i det ukjente?

COOPERATE – professoren ønsket/håpet på menneskene at de kunne samarbeide

Amilia og edmonds – shinning like diamonds?

Skal vår helt ikke være jomfruelig allikevel (jesus og maria)

En underholdende lørdag

Maken til lat lørdag har jeg ikke hatt på lenge, bare sittet inne – men til gjengjeld så har jeg ikke vært snørrete som ellers denne uka. Jeg hadde noen repriser å ta igjen på nett-tv og storkoste meg med newsroom (den aller første episoden hadde jeg ikke sett). Jeg må nevne skithelveteskåken som jeg storkoste meg med også. Ett annet vindu til underholdning var det å titte ut, vi har en sau som lunter rundt her og spiser gras og sover i smia. Ho har rømt fra naboen og blitt gjetet hjem en gang allerede, men nå er sauen tilbake igjen. Idag var den ute i urtehagen.
Jeg slo på tven i ett heldig øyeblikk og det dramatiske kongen-trekket til d2. Fantastisk! Jeg gleder meg til å spille en sjakk-match selv, når tilogmed en verdensmestere kan gjøre slike blundere er det håp for amatører også. Etterpå kom pappa inn og han var litt lei seg fordi sauen hadde spist opp de to stemorsblomster han hadde tenkt å ta inn ikveld.
Akk ja, men pappa gledet meg med sin væren uansett. Han hadde funnet fram noen spørsmål i et skogsblad og vi gjorde alle oppgavene på de to sidene. Ja det var en sodoku der også og jeg tenkte å lære han far så enkelt som mulig å forstå hva dette går ut på. Til min store overraskelse fant jeg en smart metode å løse sodukuen på (følte jeg selv). Kall det et gjennombrudd.
Dagens siste reprise var Svanesjøen, man trenger minst å se en slik kulturopplevlse to ganger tror jeg og ho mor.
Imorgen er det hellig-dag. Igår høstet jeg urter og høsten har ikke tatt knekken alt ute enda. Rart. Idag har det vært små-regn og en fin dag for å bare få underholdning servert på ett fat og være litt lat:-)

Im estragon man

Kommer tilbake fra rens(k)eriet og idag var det god bruk for maske
Nå lukter jeg ikke oregano lenger tror jeg men estragon
Så om du leser dette og ler litt inni deg - nynn i tillegg på leonard cohen - im your (estragon) man

Å slå ut håret

Om jeg noen gang har slått håret ut så må det ha vært igår
Det var potetdag og det var varslet regn og vind. Jeg fant ikke igjen buffen min.
Etter litt regn kommer vind og den skal holdt på til idag morres. Jeg arbeidde med utslått hår og kanskje var det ikke så galt tross alt å ha håret flagrende overalt? På slutten av solen var det vanskelig å se, man blir kan tenke også litt sliten. Jeg var veldig glad for å ha oppdrag med å kjøre traktor-potetopptager og søke ly for vinden. Vinden får trærne til å synge og alt til å fare. Når jeg kom hjem var perleporten brutt ned, solsikker og jordskokk blåst overende. Sommerporten stengt for i år.
Idag klarte vi å bli ferdig med resten av potetene selv om mye ris måtte fjernes for hånd.
Men buffen var på:-)

Urteperspektiver

Barnevogn og gullgraver

Mitt urtearbeid fører til begge aktivitetene nå

Jeg bruker en god gammel barnevogn (faktisk har jeg brukt den selv på åttitallet) og triller urter bort til naboen og til tørka. Naboene mine lurer kanskje på om jeg savner onkelunger? Jeg kan mimre

Ved tørkerommet står også treskemaskinen og nå begynner jeg å bli flink (om jeg skal si det så). Maskinen knuser og fordeler i urter og rusk (og det som ikke vil gå gjennom såldet kan blåses ut bak). Idag følte jeg meg som en gullgraver men det var knuste stilker som lå igjen i rensebrettet mitt, mens urtene gikk gjennom. Nå skulle onkel Skrue ha sett meg, og smilt
Øvelse gjør mester - men nå nå jeg fylle opp tørka igjen for jeg treska nesten alt som lå på tørka

Dagens tredje oppdagelse var: hvorfor ikke bruke langt liggeunderlag - kjempekjekt - hvorfor har jeg aldri tenkt på det før: kan jeg sitte komfortabelt og krabbe litt frem-og-tilbake og sitte på knærne. Stor oppdagelse

Blå er ikke den eneste fargen

Idag har vært en kornblomst-dag. Tre dager med forkjølelse er over, selv om jeg er litt snufsen ennå.
Kornblomsten er den deiligste blå blomst jeg vet om. Den farger hagen vår på hver side av perleporten. Solen var fin og innhøstingen gikk glimstrende.
Det som er dumt er at det ser litt tomt ut etterpå. Men om noen dager er det like blått igjen og takk for at blå ikke er den eneste fargen.
Blåbæra har vært fantastisk å plukke i munn den siste måneden.
En turkamerat har varslet at høsten er gul. En annen setter nok mer pris på at den blir rød før det lyser rødt.
Trærne er røde av rognebær - håper det blir tid til å høst inn det også.

Det er klart alle vil høre om dette

For de fleste er Hellbillies' sang om en krasafaren steinbu kjent. Jeg har opplevd dette en gang selv på skitur. Veien ble for lang og steingamma var vanskelig å finne i vintermørket.
I helgen var jeg på fjelltur. Tre dager med stigende dagsetapper på to timer, fem og åtte timer. Alt var nytt landskap. To av hyttene hadde jeg aldri vært på. Været var skiftende og det startet og endte med sol. Det begynte å snø en stund – en stadfestelse på at høsten er kommet. På en måte er snø bedre enn regn når du skal ut å gå med sekk på ryggen, den preller fortere av regnjakka.
Godt å komme i hus og slå seg til ro for kvelden etter to perfekte dager. Sjakken gikk det galt og dronninga med, og det ble natt og kullsvart ute.
Langsomt hører vi lyder og det er noen som vil inn. Hallo hvem der? og på med hodelykta. Tre damer kommer stabbende inn og klokka er halv to. Halv TO! Skal vi være helt ærlig har vi gått i ti timer. Vi tok feil av veien og merkingen var dårlig. Det ble jo mørkt etter klokka 20 for det regnet. Vi fant en mann i telt som forklarte oss hvor vi var. - hysj men skal vi ikke være litt stille nå, de har vel lyst å sove.
Nei det er jo klart de vil høre (om) dette!
Denne replikken står igjen som en bauta. Jeg og turkamerat Mads humret litt for oss selv.
Vi fikk høre om et drama og livet er jo ikke udramatisk:
Av og til er livet som ei skoddeheim – vegen er langtfra bein – eg kanskje finne heim.
Vi satt trygt inne på hytta i Yksendalen. Vi tenkte på morgendagen, den bratte oppstigningen som ventet, været og her og nå i et sjakkspill. Gjør vi ikke alle det? pusler med vårt.
Hva gjør vi når folk i nød plutselig snubler over dørstokken vår?
Klart vi i det minste ville høre på hva de hadde å fortelle. Jeg sov ikke så godt heller og stod opp for å legge i ovnen og gå på do. TI TIMER, et endeløst slit i mørke, to lommelykter, feilslått strategi. Alle kommer vi på feilspor men det er ikke alltid like lett å se eller fortelle om det. Hysj og huttetu.
Etter alvoret og litt søvn kan man le. Vi var klare for å gå videre spist og vasket opp etter oss. Damene lo, det var godt å høre. Takk for en fin tur, var det siste de sa om natten, de kom fram. Nå skal vi sova bjønn. Aldri så galt er det ikke er godt for noe.
Slik må vi aldri rote oss bort en gang til sa jeg til min turkamerat den vinteren. Vi møtte ingen på vår hytte som var målet og bokstavelig vår redning (etter 11 t).
Følte du at det var verdt å høre om dette?

Heksebrygg

Nå har onkel brukt opp heksebrygget. Sommerblandingen av brennesle, ryllik og noe kamille og gras ble brukt opp i går. Det var på tide, syns jeg og brukt på nyflyttingen av grønnmynte.

I dag nådde vi den milepælen å avslutte ”1.slåtten” av bergmynte-åkeren, Så da er det bare å starte på andre omgang, for der vi begynte å klippe har det grodd opp nytt.
En eplesaft-flaske ville feire med å gå i lufta, og jeg gikk glipp av smellet. Vi har ikke opplevd mye lyn og styrtregn, men det lille som har kommet gjør setter fart i alt grønt ute.
Dette blir første sommer på lenge der ingen hesja blir til ved min hjelp. Men aldri her jeg klipt og klipt som kjerringa mot strømmen. Men der er ingen kornåker som klippes med saks men bergmynte.

i see u on the dark side of the moon

I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått fire uker siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the house når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket. Sommeren er et sammensurium.
Tørke, pelegrinos, urter, jordbær, folk som kommer, gratis-konsert, tordenvær, ny tørke og andres sommeropplevelser

Skyggeland

I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått en måned siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the moon når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket.
Sommeren er et sammensurium.

Mission mot en ende

Fra i morgen av er mitt oppdrag for søsteren min avsluttet for denne gang. Arbeid og oppgaver er gjort. Flyttingen likeså og ting begynner å komme på plass, i hver en krok. Og ikke minst lille mathilde: hadde jeg hatt kamera skulle jeg foreviget noen stunder vi har hatt sammen den siste uken. Idag feks fikk vi masse morro ut av en henger med ved. Vi fant vår egen Knerten, og koste oss i fred og ro på denne tilhengeren i hvertfall en halvtime. Tiden regelrett flyr sammen med nieser og nevøer. Lykke til her nede på østlandet til Lydia, Roy og mathilde

Baklengs

Jeg er en aktiv herremann for tiden.

Lord of the weeds

Om alt jeg har gjort så har utallige ugress av forskjellig flora måtte gi tapt for meg og jeg for noen av dem. Dette begynner jeg å kjenne i høyrehånda og i korsryggen. Men jeg vil fortelle om dagens arbeid som har foregått baklengs inn i tiden med den gamle gressklipperen vår. Formålet var å slå ned gå-radene mellom naboens urtefelt. Jeg fant ut at jeg måtte gå baklengs for slik å ta knekken på mest mulig. Stakkars gode og gamle gressklipper (lurer på hvor lenge vi har hatt den?) Uttallige ganger smalt det i stein og jord, selv om jeg hadde stilt den inn så høyt opp som mulig. I morgen skal vi fikse deg i bedre form og slipe kniver og se over deg.

Jeg var veldig glad over at bensin holdt til alle radene og etterpå tok jeg bilde

Men stoltheten vår er bergmynten (som jeg har nevnt før i april). Nå står den stor og flott sammen med masse ugrass men er i flertall. Det var så deilig å pusle med ugrasset i feltet, sitter ikke særlig fast, heldig er den som kan kose deg her i dagevis og la skyhøye matsyre og høymole få stå, og alle treskuddene under bringebæra, slippe unna rosetorner og generelt.
I bergmynten vil jeg være imorra, godt for sinnet, kroppen og produksjonen. Vår stolthet så ganske stusslig ut i fjor på denne tiden, men den flittige får lønn for strevet.

En annerledes 17mai på 24 timer

Tittelen høres ut som sakte-tv. Men faktum er at min nasjonaldag varte ganske nøyaktig i 24 timer fra jeg gikk ut av døra til jeg var tilbake igjen klokka 10.
Jeg møtte opp som forsanger i kirka. Det føltes rart å spasere ned til kirka for det var sol og varm og typisk 18.mai-vær. Vel kommer tilbake til det; Edvard Hoem spilte en sentral rolle i tekster og en salme. Stemmen var ikke på topp. Er dette noe spesielt å skrive om spørr du deg kanskje men det var i det postlodiumet begynte (norsk dans II forresten) at min nasjonaldag tok en ny form. Jeg toger ut og forbi hele 17mai-toget som har stilt seg klare til å gå etter gudstjenesten. Setter meg i bilen og kjører gjennom Noresund i laber fart og opp mot Norefjell. Av med finklærne og på med gore-tex. Nå var det blitt 17mai-vær igjen, og det var sur vind og ikke varmt. Skiene ble spent på og jeg labbet i vei opp fra Norefjellstua. Det var ganske forlatt og apokalyptisk, skiheisen sto stille og setene dinglet litt. Men ser jeg folk da tro, et menneske i enden av heisen? Det fine med å møte folk i fjellet er at man kan gratulere alle man ser 17mai. ”Sprekt” sier de til meg når jeg sier at jeg tenker meg til Høgevarde. Farvel heiser det er nå slitet begynner opp Augunshaug og snøen er våt og ikke særlig bakglatt. Vinden er der men jeg går meg varm og klær litt av under det supre vindtøyet som har rukket å bli 10 år. Bakken er hardt men det er verre på flata og innover.
Vinden øker og det går ikke på skinner. Et skispor finnes men vinden treffer meg i siden og jeg tror jeg går skakt de siste 5 kilometerne. Jeg tenker på Harold Frys utrolige pilegrimsreise som jeg leser på og traller på ”det går et festtog gjennom landet fra nord til sør fra fjord til dal og fjel… hurra vi masjerer og vi synger sanger i rødt hvitt og blått” Hm, absolutt ikke tiden for å ta noe selfie bilde for hvor har jeg noe rødt (himmelen og snøen er på plass) og jeg tenker mest på å komme fram. Jeg må stake i en nedoverbakke men jeg kommer fram. Jeg møtte tre andre mennesker mens jeg gikk og fikk et hint om at det var en som skulle overnatte på Høgevarde-hytta. Tenk så fantastisk å komme til oppvarma vedovn og få av sekken. Glede, men også litt irritasjon over ikke å få sendt sms til ho mor om at alt er bra nå. Etter en time tar jeg skiene på igjen og marsjerer friskt oppå toppen 1458moh. Her blåser det virkelig men utsikten er upåklagelig og smsen kom seg av gårde. Hipp hipp hurra. Nå er vinden bare en lekekamerat når jeg kjører utfor og får alt imot meg, men nå er det ikke til hindring lenger.
Det er en sambygding som er på hytta og han har flott mat med seg og rødvin. Jeg finner en lys lapskaus boks og spiser rett fra kjelen. Gratulere med dagen og skål, han deler vinen. En fin kveld og tidlig natt.
Neste morgen våkner jeg 0630 og skulle ønske jeg hadde vært oppe tidligere og fått med meg soloppgangen. Etter en liten skitur ut kan jeg konstatere at nå er det 18mai-vær. Litt mat og vendereisen begynner. Klokka åtte tikker det inn sms tilbake fra mor og da skjønner jeg at her og nå kan jeg kanskje ringe. Da fikk jeg beskjed om å ta bilder og jeg ser mange lemen som springer rundt på snøen og gjemmer seg etterpå. Neste gang jeg stopper og spiser litt mer av nista, i egne tanker over tåkehavet som råder i vest og på hvordan vær skifter siden jeg satt her i går og spiste på samme sted. Så legger merke til at ved steinen jeg sitter på har lemen laget seg hule og vinterhi i snøen. Plutselig høres en kjeftesmelle og når jeg snur hodet 180 grader gneldrer en lemen mot meg: kom deg av gårde lathans. Kanskje var det hans hi og jeg etterlater en liten matgave til båkeren som er mye raskere enn meg til å bevege meg bortover snøen.
Men nå er det bare nedoverbakker igjen

og vips så er man i grunn nede ved bilen uten at nedfarten var for stor, skifter våte sko og sokker med tørre og finsko. Tåken ligger over dal og land bare ikke hjemme og det underlig å titte på klokka når jeg ringer på døren og mor smiler til meg igjen: 10

Høl i henda

Det er lenge siden hendene mine har blitt så raspa som nå.
Jeg har ryddet en del av skogen hvor pappa felte mange trær, UTEN å bruke hansker.
Men huden er vidunderlig å hele seg og slik hadde det gått i skogen også men den fikk litt starthjelp.
Det hadde vært fint å trekke flere røde tråder fra dagene som har vært - mai har vært et fyrverkeri så langt, mye man vil ha gjort og mye opplevelser

April snart over

Det har skjedd mye spennende og mye kjedelige greier også. Det som er kjedelig er gjerne det som er mest konkret og som er lett å skrive noe om: forkjøla gjennom de tre første ukene av april. Dette har lagt en liten demper på sangkreftene og det har vært mye sang.
MEN altså mens jeg lå inne og ventet på bedre tider så smeltet snøen for harde livet. Når livet er kjipt så kan det hende det ikke kjipt for andre.
Nå er det helt knall ute og det ble feira at jeg har vært i form en hel uke, med et skogsbad. Lauvet skyt i alle retninger. Det er slanger overalt – en dag jeg gikk og raket i skogskanten yngle det fem steder i steingjerdene. Da ser man slanger i alt og alle kvister og ting som minner om det. På slutten av dagen la jeg ut vannslange til vår store kjeledegge av en bergmynte-åker, så da var en rød tråd gjort komplett den dagen. Bergmynten ser virkelig flott ut og i dag plukket jeg en blomsterbukett til mor av stemorsblomst og vårpengemynt (som er ugress men ikke i en blomsterbukett). Det ble ingen påsketur men helt på tampen dristet jeg meg oppover i åsen og fant snø tilslutt. Virkelig artig å gå over bekkene med ski på beina som var betydelige men ikke hadde tatt knekken på den siste skigleden. OG så oppdaget jeg et fantastisk ski-ake-landskap (fantastisk er et ord med modifikasjoner fordi det har vært snau-hogst som åpnet ski-terrenget). Dit må vi tilbake neste år og ake med store og små – ”ja neste vinter tror jeg blir fin”.
Det er så mye spennende som tar til denne våren hos så mange kjente og hos noen kan jeg bidra litt med min hjelp. Det er en tid for alt, en tid for å være syk, og det er godt den tiden er – bank i jordet – over og ei innholdsrik våronna kan fortsette

bursdagshelg

Enda en gang har jeg feira det meste av bursdagen på nye fronter
Oslo tiltrakk min interesse med årets praksisdag for det indre livet - Salig er tørsten. Tredje gangen jeg er med på arrangementet og bl.a. Magnus malm skuffet ikke med sitt foredrag.
Jeg vil også si at jeg fant gull på biblioteket (for jeg reiste dagen i forveien) og fant en tegneserie som het Hjertedreperen - anbefales på fantasiens grenseland.
Den siste godbiten var høymessen i domkirken - der kantoriet sang stravinskijs messe. Veldig gøy siden jeg hadde lest om disse "ad fontes" i Strek 5/13 og kunne høre det også.
Så har jeg fått oppleve kjempeartig sjakk-match mot en venn - kommer til å huske kampen lenge. De store tingene oppleves i det små. Trekk for trekk.
En deilig opptakt til starten på mitt 33år

Melodi Grand Persille

Jeg må si meg svært fornøyd med starten på denne uka

2 dager, 1 sekk persille, 2 hender og 1 balje. Tilsett så en dose melodi og galskap

Jeg har riktig kost meg og sett (eller ihvertfall hørt) Melodi Grand Prix fra 1980-1992. Jeg har sittet foran ovnen og fyrt mens pcen har formidlet at joik har større kraft enn krutt. Det har vært spennende under avstemmingen når helt andre låter ledet, enn de som vant tilslutt. 

Jeg minnes med tristhet 1989 - det svarte hull som dro jahn teigens optimist inn i skyggelandet.

Jammen var det mye politiske sanger før, ikke så vanlig lenger nå.

Ellers var det mange sjarmører, noen som får og gir og blir, noen millioner, noen som overrasker, en opus, lille lisa, men det meste har blitt glemt men musikkavtrykket ligger igjen.

Nå er hodet mitt proppfult av musikk og lille persille har blitt stille

Farvel vinter og floker

Nettopp å si farvel vinter har jeg tenkt på lenge å skrive ned.
Skiløypa mi har definitivt fått dødsstøt og det går ikke ann å krysse fjorden på ski heller..
Jeg opplevde kolonnekjøring for første gang over Hemsedalsfjellet og i Aurland sto et tre i full rød-hvit blomst. Visdom = kunnskap + kjærlighet.
Idag løste jeg helt andre floker. Sammenligningen av å gre ut floker i håret er ikke så langt unna å beskjære epletrær. Går det for lang tid mellom "stellene" blir det floker og kaos. Men du verden for en tilfredsstillelse når det ordner seg og man ser atter epletre for bare skogen.

Tsar og vinter

Det er nesten fælt for overoppslukende et tema er for meg (nei ikke noe o.l.)

Snøen er i en pyton utgave nå – det er et skrik om vår ute.

Skiløypa mi er trua av bekkevann, åpne flekker under de mektigste grantrærne og mer. For bare noen dager siden var jo alt i sin skjønneste orden og jeg gikk langs fjorden og begynte å drømme om å krysse over til Norefjell, men akk nå ligger igjen overvann over hele isen. Flaks at pappa ikke kjører langt til skogs for å felle tømmer.

Jeg har renset litt vinter-sar og latt ol og lignende fare

Akk det svinger

Tenk den ene dagen kan man gå skibakken rett opp uten fiskebein, uten smøring eller bakglatte ski. Neste dag er alt snudd på hode men da går det derimot i hundre-og-ti nedover. Skiløpa mi lider i øyeblikket, sporene fra igår er harde og ugåelige akkurat nå, men snø eller nedbør gir seg nok ikke. Skaraen råder men det er jo langt fra kaldt ute.

Jeg har likevel spadd bort litt snø fra de flate takene, kan jo være kjekt å ha gjort. Det har vært gode nyheter idag om forhold til våren.
Altså svinger det
Jeg har vært i snøfrie trøndelag en uke også og konkluderer m at det går fremover

Song of Ice and fire

Is og sne. vind og flammer!
Det er ganske ufattelig at landet vårt herjes av branner når snøen laver ned som det gjør nå. Igår hoppet jeg over skituren og resultatet idag var snø til kness på vandring for å holde løypa oppe. Jeg var ute å kjørte med bilen og slet fælt med å komme opp bakken til bakken - akkurat for mye snø og bratt. Jeg gav opp etter tre forsøk, da var det fint å gå med egne bein ut i snøkavet.
Det er ingen kald vinter ennå, gjennom skogen er det rennende vann her eller der. Jeg ble ganske varm i trøya av turen.
Og vi har alt for mye søvnig snø. Jeg og mor hørte ut lydbok om et slott som brant ned. Det var igår og vi satt i spenning og renset persille. Hadde jeg gått skitur igår ville ikke dagens tur vært like slitsom
Nei det får være nok nå.
Men denne sangen får jeg ikke nok av

titter på snøen

Endelig ble årets første skitur gjennomført og det kan være vært en liten kommentar: Snøen laver til en viss grad ute og alt har blitt venda-hvitt. Men inni skogen er det lite snø å falle om kull i. Det mangler betydelige centimeter for ikke å bli sjenert av steiner og greiner og småbusker som vokser opp. Noe strålende lekeplass på ski var det altså ikke.
Snø er sikkerhet om man vil gå ski i skogen
Men et sted slo meg i tankene: disse buskene har jo også vokst. Trærne sto på rekke og rad og like høye som ungdommer med trendy (snø)jakker på seg. Flytte seg eller respekt for den gående fantes ikke hos gjengen. Det var en underlig okkupasjon jeg ikke tenkte på tilsvarende tid ifjor.
Snø gir forandringer

"så gjør vi så"

Så gjør vi så når vi klipper ned vårt tre x3

Kjekt når det endelig begynner å bli vintertemperaturer, klipp ned treet og kast både kvist og kvast, nåler og oppkutta greiner i ovnen. Ferdig tørka blir det også etter 20 dager inne.




Det er ikke bare innendørs pappa feller trær, men også rundt jordene våre har han plan om å felle bjørk.

Da blir det litt mindre hvitfarger til sommeren
Ergo dukket det opp en svært hyggelig eventyrsmak video opp med noen glimt fra oss også