Cafe-turer eller besøk

Å besøke Oslo er ikke spøk:
Det blir så mye kafe-greier, selv om det er hyggelig så blir man fort litt trett av det. Fire kafe-besøk på tre dager i Oslo. Jeg er ikke særlig interessert i å kjøpe noe, bare for å sette seg ned og få litt ro til å snakke med den man har skaffet seg avtale med (det er jo ofte vanskelig nok å treffes). Oslo er hva jeg vil kalle for tett og massiv. Jo nærmere man er, så virker avstanden større (enn vanlig). Når jeg altså tar turen til tigerstaden korter jeg inn den fysiske avstanden ganske betraktelig, men det er ofte ikke nok, fordi de man kjenner har for liten tid, og ja leseren tar sikkert poenget.
Men jeg gleder meg til sommeren skal begynne - spiste jordbær-terte på to av kafeene. Det var en god smak på jordbær og bringebær som modner for hver dag nå hjemme.
Jeg er ikke total kritisk til å møtes på cafe men jeg liker jo ikke kaffe. Men noen gode smaker kan man treffe. Jeg er jo også vær (gjerrig av meg).
Nå er jeg i Kristiansand og den siste lillesøstera mi skal flytte ut. Også her skaffet jeg en avtale, men istedenfor å gå på cafe, gikk vi. Det var friskt, godt med aktivitet, mindre andre mennesker og helt gratis.
Så fra landet kommer jeg og der liker jeg seg nok best

Friskt og sol

Endelig er alt graset vekke, som pappa slo i forrige uke. Det ble knusk tørt og riktig konsentrert fôring. Pappa kjørte det siste lasset nu nettopp. Jeg har stått mange ganger oppi tilhengeren og lagt meg ned, så ikke noe av det dyrebare lasset skulle falle av eller blåse vekk. I går kjørte pappa tilhengeren inn og det var fascinerende å ligge og titte opp på kveldshimmelen. Jeg tittet bare den veien, opp, og rettet noen bønner, så var jeg plutselig rygget inn på låven, fin avslapping.

I dag lurte jeg på om sjansen jeg hadde tatt ved å la ei ku stå inn skulle gi uttelling. Hun lå og virket så utmattet under stellet nemlig og så ventet de kalv sto det også, i dagboka. Det ble bingo, det ble godfølelse av å ha gjort noe rett denne gangen da en ny oksefant var å se i dag tidlig. Han heter Søren fordi jeg er så dårlig til å finne på navn.

Så nå er jeg på gang igjen og fungerer nesten som før jeg ble maga-sjuk.

Farkstreker

Pappa er morsom når han småhumrer nå og da. I går eller kvelden før, så ba jeg og mor om å høre hva det var han reagerte på.
Det var ustyrlig murusamt, forfatterinna heter Ragnhild Magerøy, boka 'Kjærligheten spør ikke' og inngrepet fra side 26:
"Du skal fortel han Mekkel at han er ikkje tå det slag likar slekt han, kan du sei du, ban
Bessfar hans smurt gammelost i skrevet da han skulle møt for å gjera kongens tenest, så doktoren villjaga'n og villa hverken hør eller sjå folk med slik fæl sjukdom. Han for med mangt, den Mekkel'n. Slikt er farkestreker, kan du smett i'n Litj-Mekkel"
"Vart'n sjuk tå det da, bessmor, tå gammelosten?"
"Nei da, ban"
Bessmor ler (litt)
"Men doktoren trudd at han ha ein fryktelig sjukdom som vi kalla stygg-sjukå"
Bessmor kommer med flatbrød med tjukkrømme på. Rømmen er så tjukk at den står av seg selv. Og klokka ble igjen høgmælt med sitt søn-dag, søn-dag
Gammalosten blir aldri det samme igjen etter dette. Dette er siste del av en trilogi om skikkelige kjerringer fra eldre tider, fikk lyst å lese dette senere

Skriver fra sykeseng

Nå har jeg opplevd årets sykdom, pleier jo å slå til en gang i blant vært år (så da får dette være nok for i år). Feber og løs mage, manglende vilje, ligget mer eller mindre i to døgn.
Situasjonen minner meg om sykdommen som rammet meg i Cabarete. Aner ikke eventuelt hva galt jeg har spist, men det er tropevarme ute og kroppen fungerer ikke som den skal nå. Jeg var på grensen til stresset også og mamma sier jeg har arvet hennes tarmer som også blir stressa i blant.
Så på 2 Indiana Jones filmer i går, oppvarming til årets kino-comeback. Skulle egentlig tatt ny eksamen i ex.phil men det utgår i dag.