Etter sola kommer månen - og en REV

For en vanvittig start på uka det har vært. Jeg har kommet et stykke videre med bachloroppgaven min gjennom veiledning på mandag. Da så jeg sola skikkelig første gang i år her nord.

Denne dagen fikk jeg også med meg nordlyset så det riktig glødet min sjel. Det er jo sola (paradoksalt) som leker med oss gjennom nordlys-fenomenet. Komsatoppen er mitt Halddi, for når nordlyset lyser slik så virker det som om det alltid dreier seg over meg. Det føltes ut som noen dyppet penselen og at fargen sprer seg på det vise vi alle har opplevd og vært begeistret over når vi selv har malt som barn. Naturens kunst er underfundig, mens jeg er svak. Da kan joikingen være en trøst?

Jeg har tittet så mange kvelder ut, jeg sier at jeg er månesyk (månen er snart hel). Blitt litt kurert nå for også på tirsdag gikk jeg til topps, da med ski men uten runebommen. Begge kveldene gjorde jeg min egen greie og gikk glipp av billijard med alle på gangen min, neste gang var det en tur i alpinbakken. Derfor sto jeg på ski nedfra Komsa og det gikk greit klokka 22 deromkring. Etter en nydelig sving i mine øyne ser jeg en rev! Reven gjorde også store øyne og legger på sprang over en liten haug, jeg tråkker litt opp for å se litt nærmere på denne skikkelsen jeg holdt jo på å falle og er nysserig. Vi oppretter en kontakt og jeg står stille og beundret skapningen kanskje og så skjer rollebyttet: Jeg vil jo ned igjen og la reven være i fred, men reven følger etter. Så nå har jeg opplevd å bli forfulgt av en rev, det opplevdes ikke truende. Langt verre var det i 2002 da fjellvåker ble sinte og svevde over meg i beste ronja-røverdatter stil. Denne reven var mest nysgjerrig og gikk nesten rundt meg da jeg ringte Johannes og fortalte den snodige hendelse. Den oppga forfølgelsen da jeg kom ned til lysløypa.

Jeg ble ganske paff da jeg fant at en folkehøgskole har en linje med paragliding. I dag la jeg fram min prosjektskisse og jeg begynner å se en problemstilling, og som de sier: med det fjerde (omskriving) skal det skje.

Det skjer altså masse i positive baner og i dag fikk jeg også sagt opp doubletten min på Komsa 18A. Dette sikrer meg en mer våken tilværelse etter påskeferien. Jeg klarer ikke å stå opp tidlig lenger i inne-tilværelsen. Dagen fremover går i mer og mer i rett retning, selv om det riper seg til noen steder.

Forsovelse

En ting jeg ikke svaner definitivt ved sove inne er at jeg forsover meg. Det skjedde svært sjeldent ute i kveldsmørkret.

I dag for eksempel gikk jeg glipp av to henvendelser fordi jeg sov lenge og vaset rundt i morgenkåpen, og gikk glipp av noen beskjeder på mobilen. Tenk to uker har gått uten noe skolelærdom, kun annen lærdom eller kanskje bedre å si visdom. For jeg føler meg litt mer vis kontra å unnlate meg ting (som jeg gjør men ikke alltid).

Hvis jeg ikke hadde skrevet litt for hver dag i sansen ville jeg ikke trodd at hverdagene er i stand til å fly så fort, eller la seg sove så lenge gjennom

Om to måneder nærmer påskeferien seg og da er jeg vis på at jeg flytter ut. Punktum!
Da skal jeg enten være fornøyd eller misfornøyd

Nåla i høystakken

Den berømt nåla

Jeg fant jeg fant. Ja men hva fant du? Slutten på en ambivalent uke eller noe i den duren. Tider skal komme tider skal gå, men filosofihaugen består. På fredag kom varsel om å bli med i alpinløypa 30min før bussen gikk dit hen. Det var godt å slippe unna datans makt og hive seg i kast nedover hard og bløt snø. Den eneste ripen i barken var at da jeg sto utenfor Komsa etter ent eventyr manglet det noe, hele nøkkelklippet var søkk vekk.

Det gikk en dag og så på søndag dro jeg tilbake for å søke. Johannes fikk rett i det siste han hadde sagt til meg; det ordner seg for en pilegrim. Det er noe magisk ved de ordene, for meg mye sterke enn ”may the force be with you”, ”he is the one”  eller ”my prrrrrrrecious”. Jeg tryna skikkelig rett ved heisen etter en nedfart, men i neste fin-søk fant jeg dem. Det hadde snødd dagen før. Jeg kjørte der jeg husket det ble noe klabb og babb. Utafor løypa var det noe som vakte interesse og det var førstehjelpspakka jeg har i nøkkelklippet mitt. En centimeter stakk opp og reddet dagen, nålen i høystakken var funnet, til høye odds. Ingen hadde sett eller funnet noe i løypene, men hva gjør nå vel det.

Det er pussig at jeg litt i forveien hadde skrevet til noen at jeg savner litt kulde, og det fikk jeg i to utlåste netter inne i boden. Men det var langtfra kaldt. Har meldte meg inn i SOS Rasisme så nå må jeg huske på å være antirasist. Kom oss endelig opp på Komsatoppen igjen for årets første joik eller direkte tale til naturen

En stusslig kropp

Første dag med ballspill, og fysisk aktivitet som en del av undervisningen på skolen. Årets oppussings-prosjekt, dog ikke like ille som i "Løvenes Konge". Det ser ut som jeg kutter ut faget Bevegelseslære, helt ute er Idrett og samfunn. Det ville rett og slett ikke gå opp å kombinere tre studier (Fordypning friluftsliv, Natur i Nord og nå Idrett (som en fortsettelse fra Cabarete)).

Så det er mye og takle for et individ, anelse for mye?

Har begynt å pusle med et puslespill (som viste seg å være 2 in one). Overraskelser kommer som alltids ved å kjøpe noe på loppemarked, men det blir bare spennende å se hvor mange biter som mangler til slutt. Jeg kan jo ikke hekle så mye som jeg gjorde i høst, men pusling av et og annet slag ligger til min natur (tror jeg)

Jeg føler meg sliten i ryggen

Lesingen har startet igjen

MEN jeg lengter slik etter dagboka min, hvor kan den ha gjort av seg. Inntil da vil det kanskje falle flere ord på blogg

Olav med navn til besvær for noen

Det ble hevdet at fordypningsklassen (11.januar), har tyngepunkt mellom to verdier:
Å lære ←→ Å ha det sosialt / bra sammen
Dette fikk meg til å gruble videre over hvorfor jeg prøver å holde tritt med tre studier.
Hvorfor? Hvor ligger egentlig mitt tyngepunkt.
TIL Solfrid anbefaler jeg SKI og ALTA, ihvertfall det siste hvis en god vinter skal oppleves Jeg leser om et hav av tid!!!!!!!! An ocean of time

Før og etter nyttår

Jeg er litt oppgitt over en hals som fortsatte en dårlig hoste trend. Jeg våknet en kveld før jul var det vel og trodde jeg skulle miste pusten fullstendig. Forferdelig følelse av at altfor lite luft kommer inn. I tillegg ville noe inni meg spy og opp, men det var adgang stengt den veien. Det hadde jo vært fint det, å spy, gjort ett eller annet man har gjort før. Nok om det, det var uhyggelig. Jeg har drukket en del hostemikstur og det har virket sagt men sikkert.

Tonje Steinsland (TV2) møtte Søster Anne-Lise og intervjuet vist 28.desember hadde noe som minnet om "slikt" jeg opplevde sjølbergingsturen. Kongen vår hadde en tale med noen stikkord blant annet om å løfte i flokk.

Den første uka 2007 for betegne seg som noe ikke gjøre igjen: TVen lokket meg i timevis, ikke en bok lest, litt utslått igjen, manglet appetitt...

Pga min dårlige helse i jula og med tanke på alle studietimene som ligger foran så, så blir det komsa-hybel på meg i vintermånedene. Det ser altså ut til at jeg gjør stikk motsatt av lavvolivet til Cabarete-jentene gjorde i fjor. Har klart meg uten noe fast fram til nå og tar fri fra soveposen ute i min. 2månder max. tre. Etter påske må tiden nytes for ALT den er verdt, overalt.

OBS: kom å besøk meg i Alta mens dere har mulighet til å overnatte inne