Nå kan uke 17 oppsummeres: Topptur, nedtur og gjenreising
Jeg har nå vært 5 dager på tur i Rivarbukteidet og gått tre store toppturer og prøvd å stå på skiene så godt som mulig ned. Før og under turen var der mildt vær så jeg tok ned hele lavvoen på mandagsmorgen å puttet den inn på høgskolen et sted. Barduneringen holdt ikke for snøen smeltet + at jeg skulle være borte fem turdager. Oj dere skulle sett den sekken jeg hadde på ryggen, jeg fatter ikke at jeg fikk smadra så mye "i" sekken eller at jeg fikk den på ryggen eller at jeg klarte å sykle opp med den. Undrenes tid er altså ikke fordi.
Etter endt tur bar det i dusjen på skolen og jeg drev og stresset med å på ordne ting denne kvelden. Kjøpte låser og har nå fire skap jeg har tingene mine nå som ikke er i lavvoen (og det er en og del). Denne dagen ble en stor nedtur for datamaskinen min ville ikke på nett. Dessuten fikk jeg ikke tilgang på private filer samlet opp helt siden ungdomskolen. Da satt jeg der og var fortvilet over at jeg glemte å ta backup av disse. Kjetil gikk rundt med krykker for han ødela seg litt i Rivarfjellet. BeiLiss fikk vi i tillegg høre hadde ødelagt sitt bein betraktelig mer og hun får jeg ikke se på tur før til neste semester? Dessuten gikk kvelden fort og jeg spurte om å få overnatte hos Kjetil. Mamma ringte for å snakke med meg, men jeg var ikke i humør til å snakke da og ba henne om å ringe igjen senere.
MEN så står gutten opp neste morgen på en god madrass og denne dagen blir utviltsomt en JA dag. Han går igjennom regnskap og dokumenter og lurer på hvor 200kr har tatt veien i løpet av april. Han får orden i idrettsskapene og låner bilen til Kjetil og kjører ned det nødvendigste lavvoutstyret. Det var ikke lett å sette opp lavvoen alene for det blåste rimelig (dette satte kjepper på paraglidinga denne helga, men jeg trengte tiden for gjenoppreisingen). Så kjørte jeg tilbake og fikk brukt opp resten av kontantene i lommeboka på mat. Hvilken fryd, så mange ganger i april har jeg akkurat hatt en-to kroner for lite til å betale med og må bruke kortet å belaste det for mer en 300kr, men ikke denne gangen. 4kroner og fornøyd, da blir regnskapet enklere. Kjetil laget risgrøt, 25minutters grøt er helt klart best. Jeg gjorde et nytt forsøk på å rette opp datafeilen. Feilkildene var etter hva jeg trodde enten servicepack2 eller at routerboksen til Kjetil var gåen. Dette viste seg å være riktig faktisk. Mens pc-installasjonen drev på så jeg ”den siste samurai” og spiste potetskruer i potetsalat som dipp sammen med Kjetil og Arild, mine sammensvorne i lavvotiden. O glede alt som gikk galt dagen før hadde blitt gjort godt igjen (nesten). Så var det bare å stikke ned til lavvoen, det blåste godt for når jeg hadde krypt ned i soveposen blafret det godt i duken. Dette lille lys jeg har skal skinne klart, jeg lå der og håpet at ikke hele driten skulle lette. For min båt er så liten og verden utenfor så stor, la mitt lille sted være der det er. Lavvoen sto i mot vinden og blåste ut stearinlyset i lavvoen klokka 02.
I dag sto jeg opp til lavvoen som jeg tror står veldig bra nå for det har stått i mot mye blåsing. Jeg hadde ikke klart å få opp igjen lavvoen slik som d blåser nå. Jeg har nett fått med meg fraglene og har en ny bra dag foran meg fordi dagen i går ble så godt gjennomført.
Jeg har nå vært 5 dager på tur i Rivarbukteidet og gått tre store toppturer og prøvd å stå på skiene så godt som mulig ned. Før og under turen var der mildt vær så jeg tok ned hele lavvoen på mandagsmorgen å puttet den inn på høgskolen et sted. Barduneringen holdt ikke for snøen smeltet + at jeg skulle være borte fem turdager. Oj dere skulle sett den sekken jeg hadde på ryggen, jeg fatter ikke at jeg fikk smadra så mye "i" sekken eller at jeg fikk den på ryggen eller at jeg klarte å sykle opp med den. Undrenes tid er altså ikke fordi.
Etter endt tur bar det i dusjen på skolen og jeg drev og stresset med å på ordne ting denne kvelden. Kjøpte låser og har nå fire skap jeg har tingene mine nå som ikke er i lavvoen (og det er en og del). Denne dagen ble en stor nedtur for datamaskinen min ville ikke på nett. Dessuten fikk jeg ikke tilgang på private filer samlet opp helt siden ungdomskolen. Da satt jeg der og var fortvilet over at jeg glemte å ta backup av disse. Kjetil gikk rundt med krykker for han ødela seg litt i Rivarfjellet. BeiLiss fikk vi i tillegg høre hadde ødelagt sitt bein betraktelig mer og hun får jeg ikke se på tur før til neste semester? Dessuten gikk kvelden fort og jeg spurte om å få overnatte hos Kjetil. Mamma ringte for å snakke med meg, men jeg var ikke i humør til å snakke da og ba henne om å ringe igjen senere.
MEN så står gutten opp neste morgen på en god madrass og denne dagen blir utviltsomt en JA dag. Han går igjennom regnskap og dokumenter og lurer på hvor 200kr har tatt veien i løpet av april. Han får orden i idrettsskapene og låner bilen til Kjetil og kjører ned det nødvendigste lavvoutstyret. Det var ikke lett å sette opp lavvoen alene for det blåste rimelig (dette satte kjepper på paraglidinga denne helga, men jeg trengte tiden for gjenoppreisingen). Så kjørte jeg tilbake og fikk brukt opp resten av kontantene i lommeboka på mat. Hvilken fryd, så mange ganger i april har jeg akkurat hatt en-to kroner for lite til å betale med og må bruke kortet å belaste det for mer en 300kr, men ikke denne gangen. 4kroner og fornøyd, da blir regnskapet enklere. Kjetil laget risgrøt, 25minutters grøt er helt klart best. Jeg gjorde et nytt forsøk på å rette opp datafeilen. Feilkildene var etter hva jeg trodde enten servicepack2 eller at routerboksen til Kjetil var gåen. Dette viste seg å være riktig faktisk. Mens pc-installasjonen drev på så jeg ”den siste samurai” og spiste potetskruer i potetsalat som dipp sammen med Kjetil og Arild, mine sammensvorne i lavvotiden. O glede alt som gikk galt dagen før hadde blitt gjort godt igjen (nesten). Så var det bare å stikke ned til lavvoen, det blåste godt for når jeg hadde krypt ned i soveposen blafret det godt i duken. Dette lille lys jeg har skal skinne klart, jeg lå der og håpet at ikke hele driten skulle lette. For min båt er så liten og verden utenfor så stor, la mitt lille sted være der det er. Lavvoen sto i mot vinden og blåste ut stearinlyset i lavvoen klokka 02.
I dag sto jeg opp til lavvoen som jeg tror står veldig bra nå for det har stått i mot mye blåsing. Jeg hadde ikke klart å få opp igjen lavvoen slik som d blåser nå. Jeg har nett fått med meg fraglene og har en ny bra dag foran meg fordi dagen i går ble så godt gjennomført.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar