Ved to anledninger denne uka skriver syntes jeg dette er på sin plass? Det har forøvrig vært uker med destruering av kvist og busker fra noe som skulle være beite. Dette innebefattet bruk av to traktorer og litt utstyr; kvistknuser og tilhenger. Da jeg hentet kvistkverna la eieren merke til at forhjulene på traktoren min kunne trengt litt luft og fant fram kompressoren i en fei. Og da jeg skulle reise hjem tilslutt med tilhengeren bemerket naboen at hjulet plutselig var flatt på den gamle tilhengeren. Det gikk bra, men jg var like ved å dundre avgårde uten å legge merke til hjulet.
Sånn er det ofte med oss, vi legger ikke merke til feil når vi først er i god gang med en aktivitet.
Andres våkne blikk kan være mye verdt.
Selvsagt om du er litt bustete på hodet rett etter at du har stått opp er vel ikke det like ille som at du kommer helt på felgen fordi du glemmer å knyte skolissene.
Jeg har lagt merke til mye fint vær disse ukene med kvist og kvast. Midt på hver dag har det kommet uling etterfulgt av et smell, men jeg har ikke sett hvor det sprenges hen i Krøderdalen. Det er mye slit og klippe ned eller sage, og dra elendigheten fram til det mekaniske udyret som jafser i seg og spytter ut flis som vi har samlet opp i pose(sekk) og tilhenger. Det er gråora som det har gått mest av.
Det var helt fantastisk å hive seg oppi tilhengeren på nest siste lasset og bli fraktet opp til lunsj og havregryn (naboen kjørte). Mye jobb for ryggen vetu, men så har det blitt kjempefint og himmelen var blå og jeg var langt fra kald.
Og utstyret holdt
Takk for fin hverdagshistorie og refleksjon :-)
SvarSlett