Føles godt å være i gang med nytt år.
Snøen laver ned og en jeg har laget meg en ny ski-rute, litt til forskjell fra tidligere år. Det var ett voldsomt slitt å vasse i snø til knes og høre på når snølagene knekker i massene, ja nå er det sikkert lett å utløse snøskred på fjellet. På skituren fant jeg ut at naboen trengte hjelp med å snømåking på taket til sitt nye fjøs, og en liten lørdagstur ble til 15 timer med snøhøvling av 350m2.
Jeg har også hjulpet til i to begravelser og ringt med klokkene i tårnet. Derfra var det så fint da presten før jordpåkastelsen siterte: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellet – hvor skal min hjelp komme fra. Utsikten var fabelaktig for snøværet hadde gitt seg, blå himmel, Norefjell i makt og prakt, mens dalfjorden halvt dekket i trolltåke ikke kunne vært vakrere til avskjed.
Så var det tid for skule, og nye fag i kristen billedkunst og historie. Det jeg ikke satte pris på denne helga var (buss)transporten. Det var herlig å slippe ut litt tidligere å spasere litt lenger enn vanlig til MF.
Jeg velger meg dette bilde som har slagskygger (apg 5,15)
Neste dag sto i barnas tegn. En avslappende dag mellom forelesninger og å være onkel for måned gamle lille David. Ting forandrer seg for familier i vekst og storesøster drev stadig å stilte store spørsmål.
Det ble noen aha-opplevelser om kristendommens historie de første 15hundreårene. Noen flere puslespill biter, som foreleseren delte i en podkast også.
Det hele ble avsluttet med kirkekonsert av Handels Messias. Jeg var sistemann fordi bussen selvsagt var kvarteret forsinket, men jeg ble plassert i midtgangen og vil ikke klage.
Jeg får avslutte med apostlenes hester: ”Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap”. God lytt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar