I dag fungerte nettet ganske bra og på kvelden la vi merke til dette etter en liten fotball-match. Bilder fra SJH tittet vi på, hvordan har de det hjemme i gamlenorge?
Vi er litt slitne av å ikke gjøre noe, vi får så utrolig mye uten at vi gir særlig mye igjen. Gjestfrihet lyser gjennom menneskene. Nei nei sier de, dere trenger ikke å ta av skoene når vi blir bedd inn. I dag dristet jeg meg til å ta dem av og er stolt av det. Jeg har sett polsk rødt fe, de kan sammenlignes med vestlandsk fjordfe. Han hadde masse framtidstanker; hadde et godt øko-hode og pratet masse. Tak er et av ordene vi hører mest, det betyr ja på polsk.
Det er masse svartor i dette landet. Vår utmerkede tolk nevnte at de (polakkene) ikke var så tolerante lenger, på 1500-tallet var det annerledes. Noen ganger føler jeg det er litt svart og håpløs, men når jeg endelig fikk se en økobonde i dag ble håpet oppvarma. Grønt håp, i dette flate jordbrukslandet.
Stadig blir jeg minnet om cabarete tiden, fugle-lydene, fattig-strøkene, bikkjer og høner i disse strøkene, og i dag morres så spiste jeg sjokolade-flakes noe jeg heller ikke har gjort siden cabarete. Tenker også litt på kokka vi hadde der, jeg spiste alt hun laget med et smil. Mat er masse godhet og takknemlighet å vise tilbake gjør man aldri nok av.
Nat forteller stadig om Amerika, landet minner man om midtvesten med flate landområder og planter gjenkjennes igjen her (20.sept)
Vi er litt slitne av å ikke gjøre noe, vi får så utrolig mye uten at vi gir særlig mye igjen. Gjestfrihet lyser gjennom menneskene. Nei nei sier de, dere trenger ikke å ta av skoene når vi blir bedd inn. I dag dristet jeg meg til å ta dem av og er stolt av det. Jeg har sett polsk rødt fe, de kan sammenlignes med vestlandsk fjordfe. Han hadde masse framtidstanker; hadde et godt øko-hode og pratet masse. Tak er et av ordene vi hører mest, det betyr ja på polsk.
Det er masse svartor i dette landet. Vår utmerkede tolk nevnte at de (polakkene) ikke var så tolerante lenger, på 1500-tallet var det annerledes. Noen ganger føler jeg det er litt svart og håpløs, men når jeg endelig fikk se en økobonde i dag ble håpet oppvarma. Grønt håp, i dette flate jordbrukslandet.
Stadig blir jeg minnet om cabarete tiden, fugle-lydene, fattig-strøkene, bikkjer og høner i disse strøkene, og i dag morres så spiste jeg sjokolade-flakes noe jeg heller ikke har gjort siden cabarete. Tenker også litt på kokka vi hadde der, jeg spiste alt hun laget med et smil. Mat er masse godhet og takknemlighet å vise tilbake gjør man aldri nok av.
Nat forteller stadig om Amerika, landet minner man om midtvesten med flate landområder og planter gjenkjennes igjen her (20.sept)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar