Litt om Polen hittil:
Det er helt klart en annen verden. Annen form.
Vi har tittet litt på skolen. Sitter litt som spørsmålstegn. Tankene er overalt. Hva som skal skje. Hva man kunne gjort. Rektoren har vi møtte på i dag – en opptatt mann med flere telefoner samtidig som han tok. Han var opptatt av energi mens vi mest ville snakke økologisk. Få tenker på mat og dyr. Bil, tekno og jobb i byen er ungdommenes drømmer, men hva blir man oppfordret til å gjøre med livene sine. Kristina er ikke helt i form, hun har kaffi abstinenser men først og fremst litt pjusk og kald forkjøla i emning. La oss fortsette å være friske.
Vi gikk på bomtur mot en skog vi aldri kom fram til, landet er flatt så langt øye kan se (selvsagt med skog her og der til beskyttelse mot vind). På egenhånd mot denne skog men kom ikke fram, men Nat fant noen morsomme planter når vi ikke orket å gå lenger. Når man tok på dem så eksploderte de, en liten eksplosjon, til vår store fornøyelse
Om du uttaler "Skinn Dovre" så betyr det god dag på polsk.
Nå har vi vært her i polen over en hel dag. Eller nå har det vel blitt to.
21.sep: Jeg har kjøpt meg nytt skaut, gult tiger og nye innesko til gym i aurlandshallen. Jeg fikk også tatt ut penger først ellers ville det ikke blitt noen handel. Vi var engstelige for at Lukas ikke ville kjøre oss i det hele tatt og satt over en halvtime i bilen og ventet. Dette medførte at brøddeigen vi begynte på fikk vi ikke satt i form men var ferdig når vi kom tilbake fra byen. Først og fremst ble det en god dag. Selv om det ble litt seint. Hvor ofte tar man en ny facebook-friend i hånda?
Alinta snakket tysk med... med en av skogvokterne, ansiktet hans lyste opp.
Jeg så en hakkespett som hamret på et gammelt ospetre. Trivdes i skogen der.
Vi fikk oss en overraskelse etter at vårt offisielle besøk (hvis man kan si det slik) var ferdig i naturparken, vi ble invitert hjem til en av skogvokterne som bydde på kake og kaffe og hans kone var kunstner og hun viste sin spesielle veve-teknikk.
Vi har ikke gjort så mye praktisk ennå. Men vi ser og ser rundt oss, jordene og skogen. Kjører mye bil til forskjellige attraksjoner. Alle bilskiltene begynner med W. Warszawa blir uttalt helt annerledes enn hva man skulle trodd. Bruker masse tid på å prøve å komme seg på nettverket, men det går veldig treigt og kommer ingen vei.
Det er helt klart en annen verden. Annen form.
Vi har tittet litt på skolen. Sitter litt som spørsmålstegn. Tankene er overalt. Hva som skal skje. Hva man kunne gjort. Rektoren har vi møtte på i dag – en opptatt mann med flere telefoner samtidig som han tok. Han var opptatt av energi mens vi mest ville snakke økologisk. Få tenker på mat og dyr. Bil, tekno og jobb i byen er ungdommenes drømmer, men hva blir man oppfordret til å gjøre med livene sine. Kristina er ikke helt i form, hun har kaffi abstinenser men først og fremst litt pjusk og kald forkjøla i emning. La oss fortsette å være friske.
Vi gikk på bomtur mot en skog vi aldri kom fram til, landet er flatt så langt øye kan se (selvsagt med skog her og der til beskyttelse mot vind). På egenhånd mot denne skog men kom ikke fram, men Nat fant noen morsomme planter når vi ikke orket å gå lenger. Når man tok på dem så eksploderte de, en liten eksplosjon, til vår store fornøyelse
Om du uttaler "Skinn Dovre" så betyr det god dag på polsk.
Nå har vi vært her i polen over en hel dag. Eller nå har det vel blitt to.
21.sep: Jeg har kjøpt meg nytt skaut, gult tiger og nye innesko til gym i aurlandshallen. Jeg fikk også tatt ut penger først ellers ville det ikke blitt noen handel. Vi var engstelige for at Lukas ikke ville kjøre oss i det hele tatt og satt over en halvtime i bilen og ventet. Dette medførte at brøddeigen vi begynte på fikk vi ikke satt i form men var ferdig når vi kom tilbake fra byen. Først og fremst ble det en god dag. Selv om det ble litt seint. Hvor ofte tar man en ny facebook-friend i hånda?
Alinta snakket tysk med... med en av skogvokterne, ansiktet hans lyste opp.
Jeg så en hakkespett som hamret på et gammelt ospetre. Trivdes i skogen der.
Vi fikk oss en overraskelse etter at vårt offisielle besøk (hvis man kan si det slik) var ferdig i naturparken, vi ble invitert hjem til en av skogvokterne som bydde på kake og kaffe og hans kone var kunstner og hun viste sin spesielle veve-teknikk.
Vi har ikke gjort så mye praktisk ennå. Men vi ser og ser rundt oss, jordene og skogen. Kjører mye bil til forskjellige attraksjoner. Alle bilskiltene begynner med W. Warszawa blir uttalt helt annerledes enn hva man skulle trodd. Bruker masse tid på å prøve å komme seg på nettverket, men det går veldig treigt og kommer ingen vei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar