... fire blide japanar nikka unisont medan dei smatt til side og gav politimannen fritt leide til perrongen der siste toget frå Myrdal pusta ut etter turen ned Flåmsdalen. Kvinna på toalettet i vogn 5 pusta ikkje.
Eg har kjøpe ei bok og lesar ”Nattergal”, som du sikkert forstår er det ei krimbok. Det er lenge sidan eg har lest krim, men eg hadde jo nett vore ved Myrdal. Tre dagar etter sto eg på SJH og fikk øye på boka blant alle dei herlege økologiske godsakanae i gårdsbutikken. Det minna meg om et liknande utvalg i Skillebyholm. Eg hadde bestemt meg for å bruke nokre kronor. Du vil sikkert seie: ”Økologisk mat er dyrt!” men ”eg har hørt at billig mat er på vei ut”. Eg angra ikkje på kjøpa mine, og åt og las i denne boka to timar før bussen kjørde meg ut av Aurland, og først og fremst er det bøkar bloggoppføringa handlar om:
Eg ler mykje over alle sammenlikningane forfatteren brukar (feks sitat i byrjinga). Handlinga starter på Flåmsbana og held fram i denne bygda. Skildringane og dei mange stedsnavna gjer denne boka like til ei suvenier over Aurland og omegn. Eg blåsar ei lang strek over truverdigheita, eg berre ventar på fleire murusamme strofar og dei kjem:
På perrongen stod dei ventande passasjerane og sveitta, medan sola varta opp med 40 raude i solsteiken. Ei eldre kvinne retta hendene mot himmelen før knea gav etter midt i bøna om kaldare vêr. Ho vart åpenbart ikkje høyrd. Språket er spydig (litt pondus-aktig) og eg leser ikkje for å bli skremd. Eit kinder-egg lovar tre ting og på liknande vis var forventningar mine om minst to: aurlandsbygda og mordetterforskning. Mellom desse blir det nokre intriger. Og eg, er godt fornøyd selv om eg ikkje er komen lenger enn side 60.
Eg begynte også på ”Mors og fars historie” på bilturen. Eg holdt til min forferding å kjøre av vegen fordi cdnr2 manglar! og dette er virkelig ei gåte, kor kan den vera. Edvard Hoem har eit suverent språk og leser sjølv. Lydboka får meg til å tenke på mine egne foreldres historie, skjønar eg eigentlig kvi for liv dei har levd?
Eg har kjøpe ei bok og lesar ”Nattergal”, som du sikkert forstår er det ei krimbok. Det er lenge sidan eg har lest krim, men eg hadde jo nett vore ved Myrdal. Tre dagar etter sto eg på SJH og fikk øye på boka blant alle dei herlege økologiske godsakanae i gårdsbutikken. Det minna meg om et liknande utvalg i Skillebyholm. Eg hadde bestemt meg for å bruke nokre kronor. Du vil sikkert seie: ”Økologisk mat er dyrt!” men ”eg har hørt at billig mat er på vei ut”. Eg angra ikkje på kjøpa mine, og åt og las i denne boka to timar før bussen kjørde meg ut av Aurland, og først og fremst er det bøkar bloggoppføringa handlar om:
Eg ler mykje over alle sammenlikningane forfatteren brukar (feks sitat i byrjinga). Handlinga starter på Flåmsbana og held fram i denne bygda. Skildringane og dei mange stedsnavna gjer denne boka like til ei suvenier over Aurland og omegn. Eg blåsar ei lang strek over truverdigheita, eg berre ventar på fleire murusamme strofar og dei kjem:
På perrongen stod dei ventande passasjerane og sveitta, medan sola varta opp med 40 raude i solsteiken. Ei eldre kvinne retta hendene mot himmelen før knea gav etter midt i bøna om kaldare vêr. Ho vart åpenbart ikkje høyrd. Språket er spydig (litt pondus-aktig) og eg leser ikkje for å bli skremd. Eit kinder-egg lovar tre ting og på liknande vis var forventningar mine om minst to: aurlandsbygda og mordetterforskning. Mellom desse blir det nokre intriger. Og eg, er godt fornøyd selv om eg ikkje er komen lenger enn side 60.
Eg begynte også på ”Mors og fars historie” på bilturen. Eg holdt til min forferding å kjøre av vegen fordi cdnr2 manglar! og dette er virkelig ei gåte, kor kan den vera. Edvard Hoem har eit suverent språk og leser sjølv. Lydboka får meg til å tenke på mine egne foreldres historie, skjønar eg eigentlig kvi for liv dei har levd?
oi er ikkje kvar dag eg les nynorsk (for tida) som du har skreve. Men eg trur du ma sla opp anbehetelsesorda dine i ordbokji. hehehe
SvarSlettTakk for flott liten ankedote, kanskje jeg kan lese boka i juleferien? Mamma og Lydia har na reist til madrid (det var sa kos a ha de her!) og jeg prover a lose opp studieflokene.. Sliten av a stirre pa dataen na, men vi far snakkes/chattes/skrives mer seinere. stor klemS