Sjakk og lugging og sang

Det ble Oslo-tur denne uka. I Hønefoss mens jeg ventet på bussen, tenkte jeg på sjakk. Jeg så noen skoleungdommer som gikk ut fra rask-mat kantina, der man også kan kjøpe bussbilletter. Eller det er vel bedre å bruke orde ”virre” for det var det de gjorde, skolen deres ligger like ved og jeg tenke som sagt på sjakk. Hvilket vidunderlig spill. Jeg hadde spilt sjakk dagen før, tapt en gang og deretter vunnet. Selvsagt best når man vinner men, det beste var at jeg fulgte best med motspilleren min og passet på at mulighetene hans. Særlig fint var det å kontrollere mange av de viktigste brikkene hans var blokkert av sine egne. Denne taktikken liker jeg og komme på sporet av.
Så hvorfor tenkte jeg på sjakk ved synet av skoleungdommen: jo alt handler om å posisjonere seg. Like som livet går framover eller bakover; når livet starter har vi usedvanlig mange valgmuligheter og dette vedvarer gjerne en stund, siden minsker de og man kan bli trengt opp i et hjørnet hvor mulighetene er få. Som ungdom har man ofte muligheten til å sette seg fast for første gang. Hvorfor lever man ikke livet til fulle ut? Hvorfor lar man seg narre til et mønster andre kan styre deg til? Livet er ikke et sjakk-spill, det velger man selv.
I hønefoss ble tannlegen nesten (besynderlig) overrasket over at det ikke fantes huller. Bra start altså, neste punkt var å fikse dreadset mitt i Oslo. Denne morgen var tannpussen glemt, mens en liten hårvask var husket. Det jeg grudde meg mest til behøvde var unødvendig. Derimot fikk mitt hode gjennomgå, og alt var jo min egen skyld, for dreadset var for dårlig stelt. Flettene ble røsket fra hverandre, og jeg var glad ingen andre så hvor vondt det var å fikse opp i krøllballet. Det værste først, så jevnt over ubehagelig og til sist bare å bli ferdig. Dette er ingen anklage over behandlingen, det måtte nok bare gå sånn. Glad er jeg over at det ikke var ei dame som gjorde denne ”voldtekten”, det ville ødelegge mitt kvinnesyn og bli behandlet slik av dem. Jeg har jo ledd litt over de som gråter seg gjennom smerten ved tatovering, hvorfor vil de seg så vondt. Likeså hvorfor kvinner bruker sånn ark med lim på og river av uønsket hår på beina. Jeg ofret fire timer med lugging, og dette var et varsel om å ta bedre vare på flettene.
På Blindern i dag tenker jeg på sjakk og på hvilken posisjon mange har satt seg i ved å ofre tiden sin på dette (liksom) studie-livet. Er det i grunn så stor forskjell på ungdommen fra videregående (igår) til de voksne på universitet? De eneste gledessprederne jeg har sett i dag var et par som spilte og sang, de viste oppriktig glede og kunne spre den. Den største feilen i dag var vel å ”gå inn i varmen” på disse universitetsbygg, for slik å sovne bort i ansikter jeg blir trøtte og uinspirerte av. Sangen 'tunes' vekk og blekner hen av ventilluftanlegget. Det at du gleder en annen det er den eneste glede