I går hadde jeg en rasende bra lesedag. Jeg gjorde nær ingenting annet enn å lese. Først lå jeg ute isola. Lå på tre liggeunderlag, tenkte litt tilbake på filosofihaugen-tiden; dette ved å bare være ute det gjør jeg alt for lite av. Man trenger en riktig god pute, men aller mest trengs tid. Gandhis 'vi er alle søsken' var det av en eller annen grunn gått litt trått med, men i går gikk sidene unna. Hva passet vel ikke bedre enn å ligge ute og føle varmen i fra sola (med slalombriller og solhatt). Der lå jeg og lyttet til summingen. Et og annet fly for over himmelvelvingen, men det var fluene og at de ikke gjorde en flue for-tred som var fasinasjonen. Solveggen var fullt av fluer, som bare satt og koste seg og ladet opp batteriene. Ingen fant på å gjøre pek, vi bare var og eksisterte
Men så leser jeg også om noe som ikke er like viktig som ikkevold og patriotisme for alle i hele verden. Mamma har mange bøker av Aril Edvardsen og i dag forsvant en hel kveld sittende å lese om 'solgudens autorstrada'. Hvorfor satt jeg å leste så iherdig, dog får jeg ikke med meg alle detaljer. Dette er den rene fantasy og utrolig spennende historie om førhistoriske tider. Er myter bare myter? Den athenske Solon fikk høre dette av en epyptisk øversteprest: "Solon, Solon, dere grekere er som barn, og det finnes ikke noen ting som kan kalles oldtidsgresk. Dere grekere har alle et ungt minne. Dere har ingen mytologi som har røtter i eldgamle tradisjoner, og ingen kunnskap om urgammel tid. Historiene dere har er bare en mytologisk versjon av virkeligheten." Jeg har ikke kommet lenger enn til side 96 i denne boka men om jeg først skal lese noe som er såpass tungt så la det være en fantastisk historie om forhistoriske tider, som arkelogien, pantolegi, geologien... har funnet bevis for. Jeg tenker på Tolkien, at han kunne ha laget enda større historier enn de han laget fra engelands mythologi som er mye yngre enn vestlandenes, araberne, grekerne, epypterne, babelonerne eller semitterne. Jeg leser et interessant eventyr, som Edvardsen har tilnærmet seg på egen hånd. Om jeg er hekta: JA
Hvilken virkelighet er det vi ønsker å leve i? Vi har en jordklode. Vi er alle søsken!
Men så leser jeg også om noe som ikke er like viktig som ikkevold og patriotisme for alle i hele verden. Mamma har mange bøker av Aril Edvardsen og i dag forsvant en hel kveld sittende å lese om 'solgudens autorstrada'. Hvorfor satt jeg å leste så iherdig, dog får jeg ikke med meg alle detaljer. Dette er den rene fantasy og utrolig spennende historie om førhistoriske tider. Er myter bare myter? Den athenske Solon fikk høre dette av en epyptisk øversteprest: "Solon, Solon, dere grekere er som barn, og det finnes ikke noen ting som kan kalles oldtidsgresk. Dere grekere har alle et ungt minne. Dere har ingen mytologi som har røtter i eldgamle tradisjoner, og ingen kunnskap om urgammel tid. Historiene dere har er bare en mytologisk versjon av virkeligheten." Jeg har ikke kommet lenger enn til side 96 i denne boka men om jeg først skal lese noe som er såpass tungt så la det være en fantastisk historie om forhistoriske tider, som arkelogien, pantolegi, geologien... har funnet bevis for. Jeg tenker på Tolkien, at han kunne ha laget enda større historier enn de han laget fra engelands mythologi som er mye yngre enn vestlandenes, araberne, grekerne, epypterne, babelonerne eller semitterne. Jeg leser et interessant eventyr, som Edvardsen har tilnærmet seg på egen hånd. Om jeg er hekta: JA
Hvilken virkelighet er det vi ønsker å leve i? Vi har en jordklode. Vi er alle søsken!
Å kunne ønske jeg kunne vært hjemme å slappet av i solveggen...
SvarSlett