HVA? Pliktoppfyllende prøvde jeg å komme over i venstre fil fordi ellers ville vi fått bot gjennom bilbommen. Det var ikke smart for jeg kom bare halvveis på vei. Hva annet kan jeg si at det smalt. Pang, rett inn i det som delte veibanen (mellom autopass og pengeautomaten. Surrealistisk. Endelig smalt det. Nei og nei. Pappa sa et par ting, men det husker ikke. Faktisk husker jeg veldig godt at mamma holdt helt kjeft, sa ikke et ord (hun satt i tillegg i baksete). Og hva hjelper nå det, man får ikke gjort annet enn hva føreren er i stand til.
Dette har jeg jo faktisk opplevd før da jeg krasjet i avkjøringen ned til fjøset på Green. Kjenner at dekkene ikke tar tak. Den gang ble skadene minimalistiske i møte med en gjerdestolpe. I går traff vi noe bredere. Og ja, jeg vil anta at vi traff litt hardere, men bilen ble ikke noe total havari. De eneste skadene vi fikk, var at jeg skar meg i fingeren. Dette fordi lyskasterne foran fikk jeg en truck (for å si det mildt) og vi prellet av en del glass vekk.
Naturlig nok byttet jeg plass med pappa som kjørte resten av veien til Fokhol gård hvor vi skulle: Om årsmøte i Øko-urt var det en riktig positiv opplevelse! Besøkte en annen gård hvor de håndmelket og ble fascinert. Slike folk trenger vi flere av, dette var bønder etter mitt hjerte i fire herlige timer. Jeg hørte så mye denne dagen som uten tvil er av Sannheten. Alle kan søke Sannheten og dette er Gandhis ord at han ikke betraktet seg som vismann (mahatma) men en sannhetssøker. Jeg hadde ikke forventet å høre det jeg fikk denne dagen.
I dag dro vi hjem igjen (før det ble mørkt) fordi vi ikke har skikkelig lys på bilen. Det føles som det har gått 3 dager på disse to dagene i Hedemarken. Det ble dramatikk på veien og det hadde lønt seg med bot på hundre kroner istedenfor tusen. MEN besøket ellers var ingen lei seg for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar