Overstått

Det er i grunn morsomt hvordan jeg har fått hilsener med vel overstått. Hallo? det er da vel ikke så vanskelig å overstå bursdagen sin, eller? Har alderen noe å si, ja bevares jeg er jo fortsatt ung men 26. Det verste er vel at jeg GLEMTE å feire navnedagen min 26.mars for mitt Gabriel navn. Det var jo ikke bra å glemme sånne ting, men det er hektiske dager. Spørreundersøkelsen jeg planla i bachloroppgaven min fungerer ikke på nett og det ser ut til å bli litt av et arbeid å komme i land med den skuta.

Men først og fremst har jeg overstått utvasken på hybelen min på Komsa. Det føltes veldig bra da jeg skrev under leverte nøklene og spankulerte ned til Høgskolen. TRE måneder med inne-liv er over, leve friheten ute. Jeg har vel i grunn ikke klart å innstille meg på å bo inne fordi du får så mange fasiliteter og lene deg tilbake på. DET GODE LIV, det er det enkle. Faktisk har jeg ikke trent i hallen siden uke2. Jeg har jo vært så vant med å ha ting og stell i skapene på høgskolen. Det er rart hvordan man våkner opp til en ny dag, det ser ikke bra ut på rommet og noen timer senere er alle ting vekk og blitt vasket rent. Johannes er på tur så jeg har flyttet ting over i boden og rommet hans. POENGET var å komme seg ut av hulen jeg ikke lenger ville være i. Neste prosjekt er å rydde litt på dette rommet, klargjøre det jeg skal ta med hjem og det er en del, som runebommen. Snufs, idag skal jeg ha et foredrag for tyske studenter om samiske tradisjoner der jeg viser fra runebommen min mens to andre viser andre ting ved den samisk kulturen. Jeg kan telle rundt 5 ganger på Komsatoppen og joikestunder disse tre måneder. Nå smelter og våres det ute, nordlyset glimter med sitt fravær. Komsatoppen er ikke lenger kvit og fin, den gjør seg klar kler av seg for våren. Ikke siden februar har snøen vært at den kvalitet man ønsker å gå rundt i på ski, lek, basing... SE TREET var dekket av sne, men det er lenge siden.

Tre måneder er overstått, nye dager i et nytt år har startet. Om noen dager drar jeg hjem til påske og budskapet om Jesus som sier det er fullbrakt. Så gjenstår dager bare hindret av bachloroppgaven, til å gjøre hva jeg har lest og tenkt å gjøre og erfare færre elendige ting. Jeg har sagt det til mamma som på nytt er redd for hvordan gutten hennes skal klare deg ute: "Mor det var da jeg var innendørs du skulle vært bekymret for meg!" Mamma liker vi jo ikke å bekymre og vi sier skremmende ting etter at det er over, thats life.

Tilbake til skolesakene