Fordypningsklassen skulle hver og en å ha skrevet opp sin veilederfilosofi, til det brukte jeg noen notater fra Spinoza. Jeg las det opp for noen få oppmøtte i går, utdrag fra første del følger:
Veilederfilosofi
Veiledning i friluftsliv har naturen som arena.
Jeg vil at mennesket skal forandre / endre seg. Slik at de kan bryte med utviklingen og tenke på andre premisser enn de pengemakta stiller. Friluftslivet er en smak på en tilstand som anvendes nå og da.
Dikteren sier: Jeg innser hva som er riktig og bifaller det, men gjør det motsatte. For menneskene beveges snarere av ukritiske meninger enn av sanne begrunnelser. Det finnes ikke skoler for sånt, men livet som bærer inn i fremtiden.
Dypere mål
Skal jeg virkelig si hva jeg vil med min veiledning støtter jeg meg på filosofen Spinoza i resten av min veilederfilosofi. Hegel uttalte at tenkning har stilt seg selv på spinozismens standpunkt; det er begynnelsen for enhver filosofering.
Stikkordet om jeg skal nevne ett blir å få menneskene til å endre sitt syn på erkjennelsen av verden. Alle trenger en gudserkjennelse og for Spinoza var dette naturen, Gud er alt som ikke er legemet ditt. Alt er i Gud og begripes ved Gud, og videre følger at vi av denne erkjennelsen kan avlede mange ulike ting som vi erkjenner på en sann (adekvat) måte.
Ute i naturen var ingenting kunstig i tidligere tider.
Vår kultur beveger seg vekk fra det naturlige.
Vi har beveget oss vekk fra gleden fordi vår handlekraft minskes av begjær som svært sjelden fører noe godt med seg (for andre). Vi mangler forståelse og fornuft som er til for en dyp og nødvendig erkjennelse.
Spinoza sluttet seg inn i min livsfilosofi siden snøhuleturen for jeg ble syk og leste ut ”Etikk – bevist på en geometrisk vis”. Kan jeg dele mitt dypere mål er det et gode
Formidling i og gjennom friluftslivet
Naturen er det jeg vil formidle, kort sagt formidler vi Gud gjennom friluftslivet. Verdien av naturen er alt for menneskeheten på vår planet, jordkloden: Grønn jord, klart vann og blå himmel (Faarlund). Hvor har utviklingen brakt oss hen?
Villfarelse består i en mangel av erkjennelse der eksempel menneskene narrer seg selv ved at de mener at de er frie, og denne antakelsen beror bare på det at de er bevisste sine handlinger, men uvitende om de årsakene som disse bestemmes av. Deres ide om frihet er altså den at de ikke kjenner noen årsak til handlingene sine…
Dette vil man kunne forstå når enn er i naturen som vi er avhengig i, mens vår kultur og sivilisasjon har gjort seg avhengig av en kultur som bestemmes av noen andre enn Gud…
Et menneske som blir dominert av følelsene sine, rår ikke over seg selv, men er underlagt skjebnen, i hvis makt han til de grader er at han ofte er tvunget til å følge det som er dårligst for ham selv, selv om han ser hva som er best. Hadde vi virkelig kunne se og hatt andre holdninger til naturen ville/kunne vår atferd mot naturen (og andre) vært annerledes. Så fikk skjebnen inntreffe når den finner det for godt.
Hva skal de du veileder ha med seg videre fra din veiledning?Ut fra punktene ovenfor er jeg kritisk til dette å kun fokusere på at deltagerne skal få en positiv opplevelse. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte (Forkynneren 1,18).
Kunnskap, om sin eksistens ville være flott, for dermed å forstå møte med naturen som vi ikke kan finne noen dør utgang av. Her må vi leve og gleden finnes.
Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind Forkynneren 2,26 (i denne boken i Bibelen, nevnes det ti ganger om tomhet som er dette jaget etter en vind)
Jo mer vi ledes av fornuften, desto mer prøver vi å være uavhengig av håp, å fri oss fra frykt, beherske lykken så langt vi kan og la våre handlinger bestemmes av fornuftens sikre råd.
Den som lever etter fornuftens ledelse ønsker det gode han ønsker for seg selv også for andre. Og derfor vil hans egen streben etter å gjøre godt understøttes når han ser noen gjøre godt mot et annet menneske… SLUTT på del om Veilederfilosofi - verre var det å finne ut hvordan, derfor utelater jeg dette
Jeg ble fortalt/gjort oppmerksom på at Faarlund bør jeg lese mer av for han har/hadde en dyp mening med sin veiledning og fikk det til
Siden samme dag las jeg kapittel 2 i Kolloserbrevet på bibelen.no og litt etterpå hadde jeg skrevet inn koranen.no. Hm dessverre foreligger ikke hele koranen på norsk, kun de 100 første versene.
Der søkte jeg på erkjennelse og fant at ”islam kan gi Eksistensiell erkjennelse om livets mening og historiens hensikt. Og hjelp til å koble kunnskap og visdom, tanke og norm - noe vestlige samfunn kan trenge”. For å ikke skape oppstandelse hos de som eventuelt synes dette er provoserende påstått at vi i vesten mangler noe så ble det påpekt at vi hadde administrasjon og demokrati. Alt henger ikke like godt på greip å formidle, men man bør lese for å finne erkjennelse.
Veilederfilosofi
Veiledning i friluftsliv har naturen som arena.
Jeg vil at mennesket skal forandre / endre seg. Slik at de kan bryte med utviklingen og tenke på andre premisser enn de pengemakta stiller. Friluftslivet er en smak på en tilstand som anvendes nå og da.
Dikteren sier: Jeg innser hva som er riktig og bifaller det, men gjør det motsatte. For menneskene beveges snarere av ukritiske meninger enn av sanne begrunnelser. Det finnes ikke skoler for sånt, men livet som bærer inn i fremtiden.
Dypere mål
Skal jeg virkelig si hva jeg vil med min veiledning støtter jeg meg på filosofen Spinoza i resten av min veilederfilosofi. Hegel uttalte at tenkning har stilt seg selv på spinozismens standpunkt; det er begynnelsen for enhver filosofering.
Stikkordet om jeg skal nevne ett blir å få menneskene til å endre sitt syn på erkjennelsen av verden. Alle trenger en gudserkjennelse og for Spinoza var dette naturen, Gud er alt som ikke er legemet ditt. Alt er i Gud og begripes ved Gud, og videre følger at vi av denne erkjennelsen kan avlede mange ulike ting som vi erkjenner på en sann (adekvat) måte.
Ute i naturen var ingenting kunstig i tidligere tider.
Vår kultur beveger seg vekk fra det naturlige.
Vi har beveget oss vekk fra gleden fordi vår handlekraft minskes av begjær som svært sjelden fører noe godt med seg (for andre). Vi mangler forståelse og fornuft som er til for en dyp og nødvendig erkjennelse.
Spinoza sluttet seg inn i min livsfilosofi siden snøhuleturen for jeg ble syk og leste ut ”Etikk – bevist på en geometrisk vis”. Kan jeg dele mitt dypere mål er det et gode
Formidling i og gjennom friluftslivet
Naturen er det jeg vil formidle, kort sagt formidler vi Gud gjennom friluftslivet. Verdien av naturen er alt for menneskeheten på vår planet, jordkloden: Grønn jord, klart vann og blå himmel (Faarlund). Hvor har utviklingen brakt oss hen?
Villfarelse består i en mangel av erkjennelse der eksempel menneskene narrer seg selv ved at de mener at de er frie, og denne antakelsen beror bare på det at de er bevisste sine handlinger, men uvitende om de årsakene som disse bestemmes av. Deres ide om frihet er altså den at de ikke kjenner noen årsak til handlingene sine…
Dette vil man kunne forstå når enn er i naturen som vi er avhengig i, mens vår kultur og sivilisasjon har gjort seg avhengig av en kultur som bestemmes av noen andre enn Gud…
Et menneske som blir dominert av følelsene sine, rår ikke over seg selv, men er underlagt skjebnen, i hvis makt han til de grader er at han ofte er tvunget til å følge det som er dårligst for ham selv, selv om han ser hva som er best. Hadde vi virkelig kunne se og hatt andre holdninger til naturen ville/kunne vår atferd mot naturen (og andre) vært annerledes. Så fikk skjebnen inntreffe når den finner det for godt.
Hva skal de du veileder ha med seg videre fra din veiledning?Ut fra punktene ovenfor er jeg kritisk til dette å kun fokusere på at deltagerne skal få en positiv opplevelse. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte (Forkynneren 1,18).
Kunnskap, om sin eksistens ville være flott, for dermed å forstå møte med naturen som vi ikke kan finne noen dør utgang av. Her må vi leve og gleden finnes.
Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind Forkynneren 2,26 (i denne boken i Bibelen, nevnes det ti ganger om tomhet som er dette jaget etter en vind)
Jo mer vi ledes av fornuften, desto mer prøver vi å være uavhengig av håp, å fri oss fra frykt, beherske lykken så langt vi kan og la våre handlinger bestemmes av fornuftens sikre råd.
Den som lever etter fornuftens ledelse ønsker det gode han ønsker for seg selv også for andre. Og derfor vil hans egen streben etter å gjøre godt understøttes når han ser noen gjøre godt mot et annet menneske… SLUTT på del om Veilederfilosofi - verre var det å finne ut hvordan, derfor utelater jeg dette
Jeg ble fortalt/gjort oppmerksom på at Faarlund bør jeg lese mer av for han har/hadde en dyp mening med sin veiledning og fikk det til
Siden samme dag las jeg kapittel 2 i Kolloserbrevet på bibelen.no og litt etterpå hadde jeg skrevet inn koranen.no. Hm dessverre foreligger ikke hele koranen på norsk, kun de 100 første versene.
Der søkte jeg på erkjennelse og fant at ”islam kan gi Eksistensiell erkjennelse om livets mening og historiens hensikt. Og hjelp til å koble kunnskap og visdom, tanke og norm - noe vestlige samfunn kan trenge”. For å ikke skape oppstandelse hos de som eventuelt synes dette er provoserende påstått at vi i vesten mangler noe så ble det påpekt at vi hadde administrasjon og demokrati. Alt henger ikke like godt på greip å formidle, men man bør lese for å finne erkjennelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar