Its been a hard day, sun sun, here comes the sun!
Solfrid inspirerer til å fortsette nostalgien fra musikkens verden og nettopp henne er hva jeg assosierer med bloggtittelen, en sang av Postgirobygget.
Om jeg har en grunn til å ta fram et poeng med gull og grønne skoger? Det skal være vist for en av tingene jeg gjorde var å kjøre slalåm mellom en skog av grønn høymolesyre, mens smørsyra var godt synlig gul og ble slått av tohjulingen. Gjelder å meie ned det man kan når det er spådd godt sommervær, altså TØRKEVÆR.
Det var en sang til jeg skulle nevne; jo jeg måtte overgi meg i et kvarter. Det var ganske uunngåelig. Æ overgir meg sommer her har du mine siste plagg – dette brøstet her mot himmelen er mitt kvite flagg (’Sommer kommer på larveføtter’ av Lars Bremnes). Men jeg presiserer det holdt med et kvarter.
Pappa vet fortsatt å imponere når han kjørte rundt i Kleiverud med høyvenderen. Det minner meg om den sinnsyke episoden hvor han startet vesletraktoren på baklengs-trill. EKKELT, hadde ikke vært stas om traktoren hadde velta når han svingte i bakkeslåtta til Guttorm, men det gikk da godt for 20 år siden. Det gikk godt og jeg syns vi er bra i rute med graset vi har slått. I Kleiverud er det en stygg dump som pappa slå for 10 år siden med traktoren (pappa er ikke særlig redd av seg nei). Jeg slo denne dumpa med tohjulingen og da var det grønne nesletrær som ble most. Dette ormegraset kastet vi til geitene, det er så gøy alt det rare de eter – det får i oppdrag å spise høymolesyra (som jeg begynte å skrive om i begynnelsen) senere på sommeren.
Det er bare meg og far hjemme nå – men hu hei som det går unna.
Solfrid inspirerer til å fortsette nostalgien fra musikkens verden og nettopp henne er hva jeg assosierer med bloggtittelen, en sang av Postgirobygget.
Om jeg har en grunn til å ta fram et poeng med gull og grønne skoger? Det skal være vist for en av tingene jeg gjorde var å kjøre slalåm mellom en skog av grønn høymolesyre, mens smørsyra var godt synlig gul og ble slått av tohjulingen. Gjelder å meie ned det man kan når det er spådd godt sommervær, altså TØRKEVÆR.
Det var en sang til jeg skulle nevne; jo jeg måtte overgi meg i et kvarter. Det var ganske uunngåelig. Æ overgir meg sommer her har du mine siste plagg – dette brøstet her mot himmelen er mitt kvite flagg (’Sommer kommer på larveføtter’ av Lars Bremnes). Men jeg presiserer det holdt med et kvarter.
Pappa vet fortsatt å imponere når han kjørte rundt i Kleiverud med høyvenderen. Det minner meg om den sinnsyke episoden hvor han startet vesletraktoren på baklengs-trill. EKKELT, hadde ikke vært stas om traktoren hadde velta når han svingte i bakkeslåtta til Guttorm, men det gikk da godt for 20 år siden. Det gikk godt og jeg syns vi er bra i rute med graset vi har slått. I Kleiverud er det en stygg dump som pappa slå for 10 år siden med traktoren (pappa er ikke særlig redd av seg nei). Jeg slo denne dumpa med tohjulingen og da var det grønne nesletrær som ble most. Dette ormegraset kastet vi til geitene, det er så gøy alt det rare de eter – det får i oppdrag å spise høymolesyra (som jeg begynte å skrive om i begynnelsen) senere på sommeren.
Det er bare meg og far hjemme nå – men hu hei som det går unna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar