I går ble en drøy dag. Det kjenner jeg først (og litt) av nå.
For andre morgenkvist på rad våknet jeg en time før jeg hadde tenkt å stå opp. Våknet i ett rykk av et brak og av at noen slo på vinduet. Dette var bare slutten på to drømmer men pussig var det og sto tidlig opp med knappe 5-6 timers søvn.
Det verste var vel at jeg sto på i 18 timer i strekk uten en blund for øye, men jeg er i god form etter en heftig uke som bloggleseren sikkert skjønner. I dag, om jeg bare legger meg ned så sovner jeg som en unge, men jeg har fortjent det. Gikk en svært lang marsj til østensetra. Tanken var å gå sammen med familien et stykke på vei fra Norefjellstua – for så å snu og kjøre ned igjen – mens de andre skulle fortsette og bli hentet ved Ringneselva. Da jeg snudde var det 1,5km til Østensetran og returnerte de 4,5kilometrene. Men Solfrid ringte og fortalte at de hadde gått litt feil. Det skulle vise seg å bli en 2timers omvei. Så jeg kom faktisk fram ved å kjøre ned og opp til Ringneselva og labbe av gårde, fram til Østensetra først! 58minutter brukte jeg fra Tunga-bommen og til Løa. Turgåerne var også slitne når de kom. Jeg skulle ha gått lenger sammen med dem fant vi ut fordi de hadde tatt feil i et kryss 500meter fra returning point!
Men jeg hadde noe mer jeg hadde i hodet og det var å få kjørt opp det siste høyet i fra Kleiverud. Dette gjorde jeg fra klokka 20 - 24. Det var jo for så vidt greit, sola forsvant jo tilslutt.
Overdrivelse? JA claro. Frister til gjentakelse? Slikt kan ikke planlegges, slike ting bare opplever man fra tid til annen:-)
Jeg tenkte litt at jeg kanskje kom til å sove i hele dag. Men så lenge man ikke legger seg så sover man ikke. Man tenker på mulighetene.
For andre morgenkvist på rad våknet jeg en time før jeg hadde tenkt å stå opp. Våknet i ett rykk av et brak og av at noen slo på vinduet. Dette var bare slutten på to drømmer men pussig var det og sto tidlig opp med knappe 5-6 timers søvn.
Det verste var vel at jeg sto på i 18 timer i strekk uten en blund for øye, men jeg er i god form etter en heftig uke som bloggleseren sikkert skjønner. I dag, om jeg bare legger meg ned så sovner jeg som en unge, men jeg har fortjent det. Gikk en svært lang marsj til østensetra. Tanken var å gå sammen med familien et stykke på vei fra Norefjellstua – for så å snu og kjøre ned igjen – mens de andre skulle fortsette og bli hentet ved Ringneselva. Da jeg snudde var det 1,5km til Østensetran og returnerte de 4,5kilometrene. Men Solfrid ringte og fortalte at de hadde gått litt feil. Det skulle vise seg å bli en 2timers omvei. Så jeg kom faktisk fram ved å kjøre ned og opp til Ringneselva og labbe av gårde, fram til Østensetra først! 58minutter brukte jeg fra Tunga-bommen og til Løa. Turgåerne var også slitne når de kom. Jeg skulle ha gått lenger sammen med dem fant vi ut fordi de hadde tatt feil i et kryss 500meter fra returning point!
Men jeg hadde noe mer jeg hadde i hodet og det var å få kjørt opp det siste høyet i fra Kleiverud. Dette gjorde jeg fra klokka 20 - 24. Det var jo for så vidt greit, sola forsvant jo tilslutt.
Overdrivelse? JA claro. Frister til gjentakelse? Slikt kan ikke planlegges, slike ting bare opplever man fra tid til annen:-)
Jeg tenkte litt at jeg kanskje kom til å sove i hele dag. Men så lenge man ikke legger seg så sover man ikke. Man tenker på mulighetene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar