– Det er tankevekkende at halvparten av folk som sier de ikke «tror» på Gud, likevel vil ha en gravferd med Fadervår og Herrens velsignelse. Jeg tror det uttrykker noe mer enn «en dose Gud» sånn for sikkerhets skyld. Jeg tror vi har gjort det for vanskelig for kirkens medlemmer å tro på sin egen tro. VL
Den siste tiden har jeg deltatt i tre ganske forskjellige gravferder. Når skal man få alt på stell? Hvordan er det å gi slipp. Hvor havner man? Hvor lenge skal man prøve å leve på andres vegne.
Døden er merkelige greier å oppleve hvordan det påvirker de pårørende. Hva de deler av minner liv og dødsårsak. Hva vi allerede vet og ikke vet.
Spoiler fra forbrytelse og straff. Raskolnikov er sekunder fra å ta sitt eget liv men blir forstyrret av en annen som gjør akkurat det han hadde tenkt på. Vi forstyrres hele tiden selv i livet. Av liv og død. Av det som tas fra oss men også av det som gives.
At noe så irrasjonell som å tro på enten liv eller død for seg selv etter sin fysiske død. Hvorfor skal vi ikke ta det på alvor?
