og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.

bryllup, sang for konfirmanter, pappa tid, epler og plommer, tromme-øvelse, MR, begravelse, besøk på gården - jobb gudstjeneste, pinsemøte

Ferie-uka har vært ganske variert og preget av regn, men det har ikke ødelagt de gode stundene med familien. 

Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år

PODKAST uka. Denne fredagen dukket tre av mine favoritter opp med nye episoder: Dokka, Og Kulturmisjonen. I tillegg dukket Lesärpodden opp tidligere med et nytt finfint forslag om Reflektoriet. Hodet flyter over av mange tanker. Fredstanker om Aloshja (se 38min) som hører på sin eldre og klokere bror Ivan som strever med det ondes problem. Han lytter, sier ingenting, men kysser ham til et slags svar.

- ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»

Har ingen tid tel overs no (5min30s)

Som Isak sellanrå ville sagt: å ja herregud. Det er lenge siden jeg har hørt den sangen og det stikker meg i hjertet over tiden.

Har vært mye på farten, til reine Vestfold krematorium, digre domkirka i Tønsberg. Fin stiftsdag i bispedømme. Tankar om de 99 andre sauene som ikke er bortkomne men hjemlause. Salmer på pub - sang om å være omsluttet. Spiste kremet fiskesuppe og jammen ble det spagetti carbonara i en helt annen by idag. Merkelig helg på loffen og besøk hos en fetter.

Det har også kommet nye innkomne tanker om framtiden. Hvordan de vil komme fram i dagen, for bloggen vise

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt

Idag var jeg veldig usikker på om jeg hadde klart å miste nøkkelen på sykkelvei hjem igår. Det ble en tufsete sykkeltur på feil side av veien for å speide. Jeg skal heller ikke la brudepar kaste hvite blomsterblader som ikke er nedbrytbare på trappa. De hadde funnet en fin sang jeg ikke har hørt før

Fantastisk korversjon for øvrig - liksom Så som i himmelen - når sangen ikke tar slutt

Jeg har ellers lest om å tenkte på 'Med den andre FOR ØYE'

stikkord: Om å hjelpe andre å ta beslutninger i eget liv.

Og så har jeg brukt altfor mye tid på å redigere excel-ark - men det bare så himla artig å få statistikken til å fungere

Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.

Ingenting spesielt å undre seg over denne uka. En fullstendig gressklipping har blitt gjennomført og alle plantekassene jeg har ansvar for har blitt vannet. Ikke like ryddig på hjemmebane: jeg har stridd på sidelinjen med å bli ferdig med en utsatt skoleoppgave jeg er temmelig lei. Tok med far i kirka. Noe rydding hjemme for å finne plass til en gammel leieboer som lurte på om det fortsatt var plass i mitt herberge. 

et lys til åpenbaring for folkeslagene og ditt folk Israel til ære»

Kan man se lyset, fra landemerker som Tjuvenborgen og Hestejuvnatten? Det blåste på begge toppene men det varmet å være der sammen med nevøene mine.

Gabriella var ivrig med badminton og det ble flere brettspill i min siste ferieuke

som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

Denne uka har varmen gått ut av sommerballongen, og jeg er kjekk igjen. Tiden fløy og jeg vil nok huske best at jeg har mimret gjennom 550 korsvei-sanger. Hjemme i egen hage bugner busker og trær av frukt og skogen er full av blåbær.

Ukens oppdagelse var en salme-podkast

For mine øyne har sett din frelse

Uka har blitt dominert av forkjølelse fordi det var så innmari varmt og da var det så digg å slappe av litt for lenge i skyggen av aircondition. Første gangen jeg har gjort denne tabben, da blir man litt sløv og glemmer pizza i ovnen. Tabbekvota er brukt opp og jeg har tatt det med ro selv om det har vært to triste begravelser - all we are is dust in the wind. Heldigvis slipper vi å plages av innpåslitne turister som har blitt en greie i større byer.

Det positive til slutt, jeg hadde en dag tilegnet Gabriella og fikk raskt besøk av Solfrid sine små. Jeg kjenner det går bedre med formen og heldigvis skal ikke solvarmen fortsette å svi av plenen på kirkegården neste uke. Presten poengterte en ny ting ved kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (Mark5,25). Sånn kjenner jeg også på når jeg ikke helt klarer å ta vare på megselv i sykdomsperioder, da vil jeg ikke være til bry, da er jeg uren. Når denne urene kvinnen rørte ved Jesu kappe, ville det vanligste reaksjonen være, her skal du ikke være og gjøre andre urene, du bryter moselov.

Men du skal bli frisk, det kan hjelpe en liten tur med hunden og finne blåbær og jordbær langs stien. Presten var ikke helt prest ennå, men en sommervikar og vi hadde møtt hverandre tidligere på MF i vinter, vi ønsket hverandre lykke til.

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet

Gjennom to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.

Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.

Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm langt inn i hjerterota

Jeg tenker på temaene til Interstellar

Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'

Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på

tok Simeon barnet opp i armene sine. Han velsignet Gud og sa:

Ei alt for varm uke er over. Sommerens høydepunkt venter rundt neste sving, men jeg er betenkt over mange ting når man blir varm i topplokket. Jeg har løst jobb-uka bra og rukket et Valdres-besøk, passet på høner også men uroen plager men før avreise imorgen.

Skulle ønske noen tok meg i armene sine og kunne velsigne det ufullendte i livet.

tre triste begravelser men mye fin sang, som minnet og savnet av mor når du går, 

Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

Spre litt glede spre litt liv. Denne sangen har ikke sluppet meg, en påminner om å være et eksempel for andre. Bibelholderen gjorde en god jobb de to dagene som gikk på familieleir på Hermon. Bilder om båten i dårlig vær, redningsvest... men dessverre har mat spilt en hovedrolle siden  jeg ble litt dårlig etterpå og måtte tømme magesekken og starte på nytt. Derfor er det rart etter en lat uke å ikke føle seg helt fresh til å ta tak i en ny uke med jobb. Det er små feil å rette opp fra igår

Jeg binshet white lotus3 og the last of us2. Det gav meg noe annet å tygge på.

Vår kjære Guttorm ble gravlagt, pappas gode hjelper om sommeren. De var hverandres støttespillere og det som var et slit med våronn, silo og hesjing ble aldri kjedelig når de to jobbet gjensidig sammen. Han spredde alltid litt glede og jeg ville alltid følge i deres fotspor. Sommerene handlet ikke først og fremst om ferie (spise drikke og sole seg) men rettferdighet, glede og kjærlighet i arbeidets ånd; å være der for den andre.
Passende å være på jobb når et brudepar forlot kirka fornøyde idag:-)

og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.

Denne uka ble fullstendig fullspekket av lange jobb dager med utplanting av betuliaer og full gjennomsjekk av stell-registeret. Feriehjelperen min på gravplassen kommer til å gjøre en god jobb. Så startet ferien med fjelltur inn til Leppejuvet på fredag. Denne ble gjort m slektningene til pappa. Den største dagen ble etterpå og tilsammen 33 søsken, søskenbarn m sine familier samlet på Plassen til fellesbilde. Om kvelden hadde det regnet og det var grått, men når vi gikk tur til Taltjern dukket solen frem. Vi som kjenner ekko-vannet godt svømte over og tilbake. Noe bading ble det også ved Kryllingheimem og ikke minst grilling. Det var veldig kjekt å ikke møtes i begravelse som det har vært flere av den siste tiden. Denne gangen var det mest av alt i gleden av å være, spille vippe-pinne, vasse i strandkanten.

Etter at jeg fulgte pappa tilbake til omsorgsplassen sin fikk vi nyheten om at hans gode fetter og nabo hadde sovnet inn. Så dagen ble ikke fri for dødsbevissthet. Fred være m de gode minnene.

Idag gikk turen til en plass jeg ikke har vært på siden 1988. Jeg spiste eftas-buffet i 1,5t før kveldsmøte hvor bibelordet paradoksal var rom14,17.

I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,

Det er for tørt og jeg håper på regn til grønt arealet på kirkegården. Dessverre kom væromslaget på søndagseftan når vi skulle ha ute-gudstjeneste, så vi ble tvunget inn.

Grasset som ble liggende igjen etter slåtten har blitt tørt på bakken og tatt inn.

Det har gått varmt i hodene til lederne av Midtøsten også. Krigs-akselerasjonen bare øker og alle kjemper for sin rett til å eksistere. Det blåser en stille vind av resonans som gir meg litt håp hvor jeg går rund med rake i hånd på årets lengste solfylte dag. Slipp kontrollen

De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.

Sommerofferet er å passe på at slåtten går som den skal i Plassen.

• Slå kantene,
• legge gras til rette etter at monstertraktoren har gjort sitt.
• Deretter blir det etter-raking.

Det er tørt og skal fortsette med det.

Uka startet med et gjensyn av Bromma som hadde bygdedag og sluttet med Skotselv hvor jeg tilfeldigvis var innom for å finn.no - og fant ei kirke langs veien i samme slengen som hadde gudstjeneste. Jeg var på vei til Solsetra for å hente noen som hadde hatt det gøy på leir.

For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.

Jeg er spent på vår nye unge prostiprest - han liker å synge.

Det var høye skuldre før Arve Tellefsen skulle komme på besøk. Jeg har hørt gjennom mye av katalogen hans etterpå og tror jeg skal bruke det i bakgrunnen når jeg jobber med bildekatalogen over barndommen.

En begravelse denne uka også, og det var så fint når enken sang andre-stemme på deg være ære, ute ved jordpåkastelsen. Det ble også kor-sang på lørdagen, på torget og eldrehjemmet - møtte igjen en smilende glad gammel dame som satte pris på det lille repertoaret vårt og ønsket seg ekstranummer. Varm i bringa av sånne folk:-)

Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.

En skoleoppgave er over men jeg har lært noe helt annet:

Narnia starter med 2.verdenskrig som kjennes på kroppen av folk i London som sender barna sine ut på landet, hvor det er tryggere for blitz-regnet av bomber

Teaterforestilling med nesten hele familien var fin. Det var fokus på profetien om at når fire barn/ungdommer besitter tronen skal tyranniet ta slutt. Men geletopper er det beste som finns, det eneste som er bedre ville nok vært å kunne få tid på smart-telefonen sin om cs lewis hadde skrevet historien nå.

Det var gøy å bruke familie-tid på volleyball og freesbe dagen etterpå himmefarstdagen

Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Tusen takk til ingriD prest og alle prekene dine i Nesbyen gjennom 14 måneder
Denne uka bare fløy sin vei mellom to begravelser, menighetsråd og tårnagenter

Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Hatt lange dager før 17mai - de blir fyllt av alt til tider, men også av ingenting.

Noen ganger føler jeg meg på rett sted, andre ganger står alt stille - som jeg er koblet til the Matrix og savner gården når jeg er på jobb ELLER tenker på å gjøre jobben min når jeg er hjemme.

Det har vært godt å se hvor mange som har fått gravminnene sine pynta til nasjonaldagen, jeg gledet meg mest over å fått hjulpet en fester som hadde gravsteinen sin altfor nært et stort bjørketre.

Det jeg likte best fra MGP-finalen var starten med flagg-inngangen som ble avsluttet av techno og sveitsergarden som kom trommende inn. Det rører mitt gamle trommehjertet (gå til 5m og 40min).

Jeg tenkte egentlig at det ville bli en kjedelig finale, men dette er første gang jeg streamet showet og hørte alt på hodetelefon. Miksen av låter ble ikke så værst - jeg hadde ikke særlig høye forventninger heller. Idag vender vi tilbake fra fest-talene 

&t=340s

Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.

En uke full av sol og jobb, dugnad, utplanting av stemor, konfirmanter og sykling

Jeg grunner sammen med KI på skoleoppgaven min og etter å finne den originale Sylvia som skrev dette brevet til Gud: «Kjære Gud, er gutter bedre enn jenter? Jeg vet at du er gutt, men prøv å være rettferdig.»

Jeg fant den tilslutt og en barneforestilling, basert på boka.

Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

Det store, det lille poenget fra tante Ingebjørgs begravelse var øvergivelsen:

"Det som blir sådd forgjengelig, oppstår uforgjengelig

Det som blir sådd til ringhet, oppstår i herlighet

Det som blir sådd svakt oppstår i full kraft"

Mens denne teksten fra 1.kor15,42 ble lest, knakk seremonilederen tre blomster og la de på kisten

En slik bibellesning er mer himmelvendt enn (1mos3,19) av jord er du kommet til jord skal du... det var annerledes og det var fint:-)

Gud vi takker deg for livet som du gir oss. Det er underbart og ufullstendig. Fullt av arbeide og slit. Fullt av tåre og glede og snart forbi. Gud vi takker deg for det evige livet og det ljus som lyser over våre korte dager og år.

Det tynnes i rekkene og tante i Sverige var den jeg kjente minst av alle mine tanter og onkler. Det er igjen to på farssiden og tre på morsiden nå. Jeg undret meg over alt som ble sagt om tante Ingebjørg.

Da jeg gjenfortalte en del av det som ble sagt etterpå til pappa - nikket han og smilte: ja det der lærte hun av mor: Tenk godt om alle

Fint å høre at vi som seilere på livets hav, på tidens skiftende bølge

En lys gudstjeneste 

Deres bønner ligger over dere

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina

Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.

Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå 

Prekenteksten handler om Tomas og Jesus

da jeg trengte en venn var du der...  Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:

Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.

Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?

Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.

Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.

Men altså Palmesøndag til påskedag:

Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.

Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.

Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover

Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Noen ganger er det flott med busser som fører helt fram. Dette var greia denne uka når ferden gikk til Ål og vår-besøk. Vanligvis er det ålingene som kommer på vårbesøk til oss i Plassen, men rollene litt byttet om i år. Vi snakket om gamle dager og så gjennom foto-album. Det er rart med fortiden når noen av de gamle trekker seg tilbake. Mitt digitale bildearkiv økte denne uka også.

Jeg fikk høre en utrolig fin fremføring av Blå Salme tilbake på jobb, vi hadde en dobbel begravelse så vi kan gå inn i den stille uka med påskemysteriet i sentrum. Niesene mine har fått kyllinger som de kan passe på og ha ansvar for... for lyse døgn for barneskritt i tunet...

Liv og død og mysterium. Håper utfordringene i fremtiden også har muligheter til å løse seg - slik som denne puslespill-nøtten jeg ikke klarte å løse i Ål

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Gloria in excelsis Deo

Denne uka har jeg fått gjort, i mine øyne en god del bra lese-arbeid med skoleoppgave om "kjønn, telogi og historie". Jeg håper at jeg er på sporet av noe som kan bli en problemstilling. Stikkord er metaforisk teologi, der jeg har får håpe å ha noe konstruktivt og komme med også.

Jeg har vært på menighetsrådsmøte og småbrukarlags-årsmøte heime og styremøte i koret på Nes. Hyggelig alt sammen, selv om jeg gruet meg til et av møtene på forhånd.

Men det er budskapet om at vår eldste tante gikk bort ikveld som utløser sorg men også: Gloria være deg kjære tante, tiden blant mennesker er over. Gud har glede i deg

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da - 

Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!

Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.

Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså

Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.

Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Tegn på våren presser seg fram. Krokus i hagen og blåveis under Brattåstoppen. De aller siste vinter eplene tas fram fra kjelleren.

Denne våren har lagt seg en måned tidligere en ifjor og beviset var en rakejobb som jeg gjorde denne uka, nøyaktig en måned tidligere enn ifjor.

Jeg har hjulpet naboen i fjøset og kjørt møkk til en beredskapshage.

Vi mistet en ConBrio-korist dagen før Sokna konserten vår, våren er ikke bare full av nytt liv.
Men endelig framførte vi denne korversjonen:

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.

Optimist tross alt

Denne uka startet med blåmandag som gav meg en annen frihelg enn jeg hadde tenkt meg.
Mars løper av gårde, og det er så lite jeg får gjort.
Gøy å henge på østfold-besøk med nieser og nevøer.
- Fikk flere melodier på hjernen, apt men mest denne fantasy

Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

Snøen smeltet bort, en glede å være kvitt isen på arbeidsplassen min.

Jeg frykter jeg ikke klarer å lese nok pensum, mandagen var fin på MF (inkludert en tur innom blodbanken og kino i Hønefoss). Men jeg oppslukes av bildescanningen, og helgen har bare blitt brukt å se over lysbilder.

SkiVM avsluttet med et smell og det er bare å skamme seg, slik visse autoritære ledere ute i verden også burde gjøre.

Fastetiden er i gang - ukas sang er denne

Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel

Antikrist? Redsel

Når man en stakket stund trodde det ikke kunne bli verre.

Bildene som rystet hele den vestlige verden, minner om de barnlige bildene av mine tvillingsøstre når de var to år gamle og hadde en slåsskamp for åpent kamera. Heldigvis ble de ikke fiender (som essau og jakob) og alle de andre bildene viser tegn på sivilisasjon, respekt og vennskap.

Å bli gammel kan bli å gå tilbake til barndommens banaliteter.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin

mr.T i sentrum:

Europa må klare segselv

Utenom dette har jeg kommet langt i bildearkivet, gjennom hele fantastiske 80-tallet og tikker frem til 1995. Jeg bryner hjernen på å finne best mulig ut når bildene har blitt tatt, dette mysteriet trigger - mye mer enn utenriksnyhetene

og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem

Denne uka var det husrom å finne hos tante i Valdres. Vi nerdet masse om gamle dager, fordi jeg er i gang med den store bilde skanningen gjennom min historie. Jeg følger mor og fars blikk gjennom bildenegativene de har tatt og samlet siden 1980.

Det er rart å tenke på den første barndommen jeg ikke husker. Det skjedde mye overalt i mine første år. 

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

Denne uka startet med undervisning om kjønn, teologi og historie sammen med vordende prester på MF. Ganske spennende for å si det mildt.

Idag, en uke etterpå så vi på patriarkene, men Gud velger ikke de tøffeste verken Ismael eller Essau, men Isak som var mer femini og Jakob som var sin mors favoritt.

Velger Gud det feminine, den som underkaster seg?

for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

Denne uka ble lang og full av sang

En kald korøving i kirka, en varm åpning av kirkekjøkkenet og tilbygg - bl.a med sangen vi har øvd på: what a wunderfull world.

Påfølgende dag ble jeg med presten til aldershjemmet og testet ut vår nye karaoke-lydboks og utfordra til å synge solo: You raise me up

I helga på bortebesøk ble jeg på nytt overrasket over musikk talentene til den største nevøen min - som plutselig gjenskapte Porcelain og What is Love

På bispevisitas hørte jeg Gud du sender ditt regn

Uka ble også gjennomsyret av Betesdadammen, av ingrid prest, kari biskop og mamma ingvild

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

Så endte vi opp med tilsammen 7 gravferd/bisettelse denne måneden (en mer enn ifjor).
Jeg har hatt to fine skidager i hjemskogen og på Noresund. To korøvelser også.

Jeg unngikk med nød og neppe å kjøre på en elg. puff

En ny president er ikke redd for å komme på kollisjonskurs med verden. Fikk gåsehud av presten som ba for ham å vise nåde.

I skrivende stund har det gått 6døgn uten at krigen i Ukraina har tatt slutt, noe POTUS mente han skulle fikse på 24timer.

Var på et interessant foredrag om 'Valg i verden' ikveld, underlig saker å være valgobservatør

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Hver til sitt...

Nei vi skulle ikke splittes, men heller vært mer sammen. Jeg fikk sterke flashbacks tilbake hvor denne bloggen startet for tjue år siden: Retningen gikk fra å sitte foran pc-skjermen til å komme seg ut.

Det ble enda en uke med tre seremonier, men ingen lydproblemer. Nesbyen er en rar kuldegrop, beveger man seg bare hundre meter opp fra byen kan det skille MANGE varmegrader.

Ukens tenkepause ble Verdibørsen sammen med

Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria

Står det egentlig: GÅ UT OG gjør alle folkeslag til mine disipler ELLER:

Hvis du likevel er ute, gående... hvorfor ikke slå av en prat om de store tingene?

Dette var noe av innholdet i årets første podkast fra OG.

Hva kommer til å definere vår tid? Hvem vokser opp til å bli en forskjell om noen tiår?

Uke2: Hvor mye av vår tid kommer Trump og Musk til påvirke. Selv om det ennå er igjen en uke før det braker løst.

Snø, begravelser og kulde i Hallingdalen, brann-inferno i Los Angeles. Prøv å ikke sett batterier feil vei i mikrofonen neste uke:-)

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall

Mitt nyttårsforsett er å meditere hver uke over alle de 52 versene som står skrevet i Lukas evangelium kapittel 2. Denne ideen dukket opp da jeg forberedte meg og leste juleevangeliet i fjellkirka. 

Igjen skjedde det altså, starten på et nytt år. Kaldt. Annerledes. Uke 1: Lederne i landet vårt holdt taler. Kongen ba oss om å bli kjent med noen vi ikke kjenner. Statsministeren ville ha skolene tilbake til bøkene og mindre skjerm. Kommer vi til å se dem holde taler om ett år? Det var vemod over framtiden for mye hadde gått galt, men slaget var ikke tapt.

Jeg rakk tre kirkelige seremonier. Stikkordene ble Matt11,28-30  Ef2,10 og Joh12,46. Dette er gode ord å gå inn i ett nytt år med. Fordi julevarmen og julematen er i ferd med å ta slutt og flere skal skrives ut av manntallen: Vi hadde vår første begravelse på to måneder i Nesbyen, neste uke blir det to til.