Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da - 

Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!

Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.

Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså

Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.

Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Tegn på våren presser seg fram. Krokus i hagen og blåveis under Brattåstoppen. De aller siste vinter eplene tas fram fra kjelleren.

Denne våren har lagt seg en måned tidligere en ifjor og beviset var en rakejobb som jeg gjorde denne uka, nøyaktig en måned tidligere enn ifjor.

Jeg har hjulpet naboen i fjøset og kjørt møkk til en beredskapshage.

Vi mistet en ConBrio-korist dagen før Sokna konserten vår, våren er ikke bare full av nytt liv.
Men endelig framførte vi denne korversjonen:

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.

Optimist tross alt

Denne uka startet med blåmandag som gav meg en annen frihelg enn jeg hadde tenkt meg.
Mars løper av gårde, og det er så lite jeg får gjort.
Gøy å henge på østfold-besøk med nieser og nevøer.
- Fikk flere melodier på hjernen, apt men mest denne fantasy

Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

Snøen smeltet bort, en glede å være kvitt isen på arbeidsplassen min.

Jeg frykter jeg ikke klarer å lese nok pensum, mandagen var fin på MF (inkludert en tur innom blodbanken og kino i Hønefoss). Men jeg oppslukes av bildescanningen, og helgen har bare blitt brukt å se over lysbilder.

SkiVM avsluttet med et smell og det er bare å skamme seg, slik visse autoritære ledere ute i verden også burde gjøre.

Fastetiden er i gang - ukas sang er denne

Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel

Antikrist? Redsel

Når man en stakket stund trodde det ikke kunne bli verre.

Bildene som rystet hele den vestlige verden, minner om de barnlige bildene av mine tvillingsøstre når de var to år gamle og hadde en slåsskamp for åpent kamera. Heldigvis ble de ikke fiender (som essau og jakob) og alle de andre bildene viser tegn på sivilisasjon, respekt og vennskap.

Å bli gammel kan bli å gå tilbake til barndommens banaliteter.