For mine øyne har sett din frelse

Uka har blitt dominert av forkjølelse fordi det var så innmari varmt og da var det så digg å slappe av litt for lenge i skyggen av aircondition. Første gangen jeg har gjort denne tabben, da blir man litt sløv og glemmer pizza i ovnen. Tabbekvota er brukt opp og jeg har tatt det med ro selv om det har vært to triste begravelser - all we are is dust in the wind. Heldigvis slipper vi å plages av innpåslitne turister som har blitt en greie i større byer.

Det positive til slutt, jeg hadde en dag tilegnet Gabriella og fikk raskt besøk av Solfrid sine små. Jeg kjenner det går bedre med formen og heldigvis skal ikke solvarmen fortsette å svi av plenen på kirkegården neste uke. Presten poengterte en ny ting ved kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (Mark5,25). Sånn kjenner jeg også på når jeg ikke helt klarer å ta vare på megselv i sykdomsperioder, da vil jeg ikke være til bry, da er jeg uren. Når denne urene kvinnen rørte ved Jesu kappe, ville det vanligste reaksjonen være, her skal du ikke være og gjøre andre urene, du bryter moselov.

Men du skal bli frisk, det kan hjelpe en liten tur med hunden og finne blåbær og jordbær langs stien. Presten var ikke helt prest ennå, men en sommervikar og vi hadde møtt hverandre tidligere på MF i vinter, vi ønsket hverandre lykke til.

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet

Gjennom to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.

Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.

Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm langt inn i hjerterota

Jeg tenker på temaene til Interstellar

Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'

Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på

tok Simeon barnet opp i armene sine. Han velsignet Gud og sa:

Ei alt for varm uke er over. Sommerens høydepunkt venter rundt neste sving, men jeg er betenkt over mange ting når man blir varm i topplokket. Jeg har løst jobb-uka bra og rukket et Valdres-besøk, passet på høner også men uroen plager men før avreise imorgen.

Skulle ønske noen tok meg i armene sine og kunne velsigne det ufullendte i livet.

tre triste begravelser men mye fin sang, som minnet og savnet av mor når du går, 

Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

Spre litt glede spre litt liv. Denne sangen har ikke sluppet meg, en påminner om å være et eksempel for andre. Bibelholderen gjorde en god jobb de to dagene som gikk på familieleir på Hermon. Bilder om båten i dårlig vær, redningsvest... men dessverre har mat spilt en hovedrolle siden  jeg ble litt dårlig etterpå og måtte tømme magesekken og starte på nytt. Derfor er det rart etter en lat uke å ikke føle seg helt fresh til å ta tak i en ny uke med jobb. Det er små feil å rette opp fra igår

Jeg binshet white lotus3 og the last of us2. Det gav meg noe annet å tygge på.

Vår kjære Guttorm ble gravlagt, pappas gode hjelper om sommeren. De var hverandres støttespillere og det som var et slit med våronn, silo og hesjing ble aldri kjedelig når de to jobbet gjensidig sammen. Han spredde alltid litt glede og jeg ville alltid følge i deres fotspor. Sommerene handlet ikke først og fremst om ferie (spise drikke og sole seg) men rettferdighet, glede og kjærlighet i arbeidets ånd; å være der for den andre.
Passende å være på jobb når et brudepar forlot kirka fornøyde idag:-)