Det gikk først opp for meg i går: NÅ går vi hver til vårt. Kristina dro til Urnes med all bagasjen sin. På vei til den siste sangøvinga i Sogndal snakket vi om jordbruksskolen hele tiden, og med ett følte jeg meg historisk selv, jeg er jo selv blitt en del av historien, historien fra SJH.
Nå sitter jeg å venter på at den siste dvden blir brent, og bildearkivet kan bli avsluttet. Alle har fått sin kopi av, sin del av digitale minner.
Veken brenner ut, det stunder mot slutten. For et race det har vært.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar