En lang lørdag som startet med levering av noen epler til pressing i Lier og pendlerparkering i Bærum. Forelesningen om assistert befruktning og aktiv dødshjelp var greie nok, men jeg skulket slutten for å se 2/3deler av fortellingen om Kristin Lavransdotter.
Det var en forestilling som sendte tankene fire år tilbake i tid.
Jeg tror at jeg ikke hadde kost meg såpass mye, om jeg ikke lest bøkene tidligere.
Det absurde skulle med, skuespillerne snakker om segselv i tredjeperson. Kristine fødde og fødde og alle formidlet (for) mye tekst, liksom hele trilogien skulle forklares på en hel time.
Styrken var at noen trekk i fortellingen kom bedre fram når fortellingen skøyt fart som en hare, mens jeg likte å lese som skilpadde i lesesirkelen.
Anbefales selv om jeg ikke rakk å se del1; den fins jo på film.
"Menneskenes hjerter forandres ikke til alle tider" er jo et kjent sitat. Og alt kan forandres ved kjærlighet, 7 fødsler og når dine nærmeste dør, en etter en. Kristin og Erlend slapp å tukle med menneskeverdet, men de var for stolte til å spørre om hjelp i krisetider, og det er en annen skummel fallgrunn.
Søndagsmorgen ble den nye soknepresten offisielt innviet i bygda og han gjorde ett nummer av at vi som kirke og samfunn er et flerstemt kor som må spille på lag.
Nå blir det høstpause fra oslo i minst en måned. Tenk at jeg har vært innom hovedstaden 5 av de 6 siste helgene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar