Hero

I dag kom endelig dagen hvor anledning, vær og lyst til å gjennomføre en høvelig skitur kommet. Dette blir en liten logg. Men startet fra gårdshuset klokka 10, også pappa dro, til skogshogst på Bråta-bruket. Sola gjorde sin entre midt ute på Krøderfjorden; dette blir en topp dag med klar blå himmel. Noe annet jeg tenkte var at jeg hadde kledd på meg altfor godt under skøyteklyvene. Ved heisen kostet enkeltbilletten 50, men det pussige var at selve heiskortet kostet mer i tillegg. Alpinanlegget begynte nok å fylles opp med busser fra eksempel Moss. Det var helt vilt med utsikten på toppen av heis A; landet var jo dekket med tåke så langt øye kunne se! Av en eller annen grunn så lå ikke tåka i vår dal, men alle andre. Naturen er vakker. Jeg la i vei mot langrennsløypene, målet mitt var høgfjellet og gjerne Høgevarde. Den vanligste skiløypa dit var forandret pga byggearbeider så jeg valgte den andre som er noe lengre. Det var ingen å se i skisporet men en skipatrulje-scooter kjørte frem og tilbake. Til slutt stoppet han da jeg labbet med skiene på nakken opp en bakke, og ga meg kyss (skrev jeg riktig nå? søstrene mine har alltid så morsomt med å erte meg om jeg skriver det ordet feil! det skjedde ikke noe mellom oss altså). Dette lettet meg for 5-6km med oppoverbakker, kjekt! Nå var det bare 2,5km til Høgevarde som jeg ankom ved 12-tiden: 2 timer fra Gåranplassen til Høgevardehytta for 130kr - slå den!
Jeg hadde ikke med nøkkel til hytta som er sjelbetjent, men jeg fant ly i inngangen. Det blåste merkbart mer og temperaturen var -2C. Jeg snudde for å vende hjemover, og det er ikke mange oppoverbakkene da. Men etter å ha passert Grindefjell ble jeg i tvil om hva jeg skulle; fulgte skiløype eller prøve å kjøre ned til Østensetra. Dette har jo vært noe jeg har drømt om i mange år å være på skitur i setertraktene (vanligvis er det jo multene om sommeren/høst som frister med dit). Jeg valgte å min egen vei og bakkene var ikke avskrekkende til og begynne med. Derimot blåste det jo godt, men vi skulle jo samme vei, nedover. Føret var hardt som i alpinbakken, forestilte jeg meg, men ble litt skremt da jeg gikk gjennom snøen et sted. En stund etter krysset jeg fingrene på at det ikke skulle skje igjen, for da gikk det rakst i et langt slakt strek ned til Steintjern. Nå var jeg på kjente trakter og jeg tok ny pause klokka 13.30 ved Grøbekken. Sola var på sitt flotteste, dessuten blåste det ikke lenger, av med klærne og nyte sola litt, sende noen meldinger også for mobilkontakten ville bli borte lenger nede. Det var pussig og se på fjellet hvor snøen kom susende nedover som ville bekker, ørkensand. Men det sluttet liksom brått å blåse under 1000moh.
Det var flere ryper jeg skremte på min også, mens neste skritt var å komme seg ned forbi Krekabu og her kronglet jeg litt. Stien til Østensetra var merkelig å følge gjennom skogen. Heller ikke nøkkel hit hadde jeg så det var jo som en befaring dette. Løa vår hadde en stavlenge tjukk snø på taket, og jeg var sterkt fristet til å gjøre noe med dette, om jeg hadde hatt en spade tilgjengelig. Av samme grunn var det like mye snø som sperret for (den ulåste) døra også. Videre på min ferd, klundret jeg litt med å finne traktorveien ved Snauhaug. Denne traktorveien er forholdsvis bratt og jeg gjorde et mislykket forsøk på å sitte på skiene for å bremse farten, (jeg mistet staven og bittelitt opprispet i hånda. Men så gikk tankene tilbake på min siste skitur 17.mai i fjor i Øvre Dividalen. Faren til kameraten min bremset opp farten ved å sette stavene mellom beina (man må selvsagt være litt forsiktig så de edle deler ikke kommer til skade). Denne bremsemåten er effektiv når man kjører i løssnø, og gjett hva slags snø det hovedsakelig gikk i ned til brua over Ringneselva? Jepp og jeg var veldig fornøyd, sola forsvant også under nedfarten som jeg var godt fornøyd med (nederst bøyde trærne seg mer over veien men så var det ikke like bratt). Klokka var 14.45 nede ved brua og da kom solen tilbake, men jeg ble ganske pompa av å vasse opp bakkene til bommen. Herfra hadde jeg den verste etappen for om veien videre ned til lokalveien var brøytet for hyttebrukerne i dette området. Ååååååå jeg ble helt ør i hodet av å bremse med skiene, det var svært slitsomt, jeg skulle hatt en kjelke her. Men ned kom jeg og var glad ingen biler overrasket meg.
Du kan sikkert tenke deg jeg var overlykkelig over å komme ned på Krøderfjorden igjen, bare flate plankekjøringen igjen. Hjemme var jeg rundt klokka 16 og da forsvant solen for siste gang denne dagen. Og jeg var sliten. Jeg hadde brukt alt godt, og opplevd stor natur. Jeg er litt irritert i øynene, selv om jeg hadde brillene på, og  varm i hodet selv om jeg smurte meg tre ganger.
Så skal jeg oppsummere hvor langt dette ble (for de som ikke er kjent i Norefjell-traktene)
2,5km Gåranplassen - Skiheisen
15km Skiheisen - Høgevarde (rettelse 9km på scooter)
9km Høgevarde - Østensetra (luftdistansen er kortere, men for bratt)
4km Østenstra - Brua over Ringneselva
6km Rigneselva - Gåranplassen
Kanskje 28km og da er halvparten ren nedoverkjøring
Jeg tenker på at denne dagen har vært en drøm, liksom bare i drømmer kan jeg leke meg slik jeg gjorde i dag. Siste punkt på agendaen i dag er siste episode av Heros: Det gleder jeg meg til slik at jeg ikke har noen tv-serier å følge med på lenger. Legger med som en hero i kveld.