At skogen

For leden dag moret jeg meg over en kommentar fra en svensk reporter under sommer-ol. Han var ikke særlig fornøyd over tingenes tilstand når det gjaldt fedrelandets bragder og sa dette: Nei alt går åt skogen. Dette ble tekstet og på norsk ble det slik: Alt går til helvete. Dette har jeg og mamma moret oss svært mye over, at svenskene har litt mer nyansert språk (og at vi blir beste nordiske nasjon). Dog så det stygt ut for dagen etter var den norske spranghesten dopet og vi lå under for Sør-Korea i håndball, var det vår tur åt skogen? Nei det ble en svært bra slutt allikevel.
Men selv opplevde jeg at det gikk til skogs på ordnlig i kveld. Jeg forteller dette i korte trekk for jeg var borte hos naboen og unnskyldet meg for hendelsen. Men det er ikke hver dag man skremmer naboen (og en selv) på denne måten:
Jeg satt på sykkelen og skulle dundre av sted til fjøset, hvem treffer jeg da? Jo naboen, i en sving som fratar meg retten til sikt. I tillegg kommer jeg susende i stor fart, på venstre side av veien. Stakkars nabo og hesten han kjørte. Det gikk at skogen. Hesten springer av veien, til høyre, heldigvis ut på jordet. Når jeg endelig får stoppet og sett meg tilbake ser jeg naboen som blir dradd etter travvogna med hesten gåendes i sirkler på grassjordet. Han slipper til slutt taket og løper etter hesten. Fy søren, dette var ikke bra, og hvorfor dette aldri har skjedd før i løpet av ti år kan en jo spørre seg.
Altså denne episoden er ganske morsom å tenke på, men det kunne gått skikkelig gærli og det får ettervirkninger neste gang jeg raser av gårde...
neste gang.