"På vei til fjøset i dag"

Nok en gang kan jeg bruke klisjen: da jeg var på vei til fjøset i dag skjedde det noe:
Hele budskapen stod og beitet på det stedet hvor vi utvider beitet, med et steg om gang. De var hissige på mer for jeg hadde ikke utvidet noe denne dagen. Det er også feil å si at hele budskapen var samlet for en ung okse var på feil side av strømgjerdet.
Jeg gikk derfor ned til han og prøvde å snakke fornuft til ham... eller få ham inn igjen – på den rette siden. Dette var lite fruktbart for der jeg la ned gjerdet så han skulle gå inn igjen, var jo svært fristende for resten av buskapen også. Jeg trengte en annen taktikk: istedenfor å vise de man skal lede hva som er galt, så leder man de villige i rett retning. Så kan man som i mitt tilfelle satse på at utbryteren følger etter dersom de andre går fra ham og følger meg.
Jeg viser jo alltid vei til fjøset når jeg kommer. Intensjonene mine når jeg går er nok ikke like lett å forstå (for storfeet). Men jeg ønsker at de skal følge etter, uten at jeg skal stå bakerst og dytte den siste kua i baken, for da er det ingen som leder de første. Fri vilje heter det kanskje, men de vil jo inn til meg i fjøset, før eller siden.
Jeg følte taktikken virket utmerket, og en etter en kom de etter opp bakken. De er utrolig sosiale dyr og har en egen mentalitet om å holde mer eller mindre sammen. Oksestøten som var på ville veier så jeg sammen med resten da jeg slapp melkekyrne ut fra fjøset. Så deilig, å slippe en masse oppstyr på å veilede ham inn igjen. Tydeligvis vet han hvordan han skulle komme seg ut, da vet han også det motsatte.