Det er merkelig å følge linker i blant. Den linken som lillesøster har sendt ut er absolutt noe å sette av litt tid på å høre gjennom. Men jeg skal innrømme at jeg i et lite sekund, så tenkte jeg på om jeg skulle la det vente. Det er jo vel og bra men kanskje jeg skulle ha satt på musikk istedenfor når jeg var på nett. Jeg tar meg i (å tenke) dette. Håpets flamme var nær ved å bli ignorert/oversett.
Men håpet lever! Håpet er alltid tilstedeværende!
Hvordan kan vi tro på håpet? When there’s no one I can turn to with this love.
Jeg er et individ i en så rik del av verden at jeg ikke trenger å tro noe som helst. Jeg trenger ikke ha tro på håpet - det som jeg trenger mest av alt. Det går sikkert så bra, eller nja det går sikkert bra. Plutselig ligger alt i bløt, alt ble øde og forlat. Hvor var du? Nei jeg hadde ingenting jeg egentlig trodde på, og håpet springer ut fra det. Det er aldri for sent å gjøre det rette! "I let my words be few" som slik i den herlige sang "Jesus i am so in love with you"
Sitat 1
Viser vi ekte solidaritet, sterke og svake - hvor den sterke låner sin stemme til de stemmeløse? Hva er vi villig til å forsake?
Dette har også vært stikkord som har ligget i forundringspakken min og jeg hadde så lyst å virkelig skrive mer rundt det. Men kanskje jeg bare lurer meg selv, slik jeg hørte en student som snakket i mobilen etter en eksamen: "Jeg prøve å skrive rundt grøten".
I Oslo ser jeg alltid uteliggere, de har vi alltid i blant oss. I København kjøpte søstra mi et magasin om de fattige og uteliggere. Selgeren var dette selv, han trengte at noen lokket ham inn. Han tente noen slanter og vi støttet ham og kunne lese om de svake, de stemmeløse. I Oslo skjønte jeg at noen tiggere gjorde det samme, men jeg stoppet ikke opp foran fyren, rettet ryggen og snakket til ham. Hans egne ville ikke ha noe med ham å gjøre.
Vi har ikke tapt Guds kjærlighet.
Dette var utropet i en gudstjeneste som lyder til alle tider. Samme hvor innbitte vi er på å ordne opp i alle feila fra i går. To skritt bakover, et fram. Det kan virke som det bare vil gå bakover, men kanskje det ene skrittet fram, er det aller viktigste du sitter igjen med. Det eneste som tenner en liten flamme av håp. Det du gjorde mot en av mine gjorde du mot meg. Vi har ikke tapt Guds kjærlighet.
Sitat 2
Solfrid teamvenninner fra Ecuador fant et fint budskap
Men håpet lever! Håpet er alltid tilstedeværende!
Hvordan kan vi tro på håpet? When there’s no one I can turn to with this love.
Jeg er et individ i en så rik del av verden at jeg ikke trenger å tro noe som helst. Jeg trenger ikke ha tro på håpet - det som jeg trenger mest av alt. Det går sikkert så bra, eller nja det går sikkert bra. Plutselig ligger alt i bløt, alt ble øde og forlat. Hvor var du? Nei jeg hadde ingenting jeg egentlig trodde på, og håpet springer ut fra det. Det er aldri for sent å gjøre det rette! "I let my words be few" som slik i den herlige sang "Jesus i am so in love with you"
Sitat 1
Håp
En fin start på dagen, med Jan Egeland:
Viser vi ekte solidaritet, sterke og svake - hvor den sterke låner sin stemme til de stemmeløse? Hva er vi villig til å forsake?
Dette har også vært stikkord som har ligget i forundringspakken min og jeg hadde så lyst å virkelig skrive mer rundt det. Men kanskje jeg bare lurer meg selv, slik jeg hørte en student som snakket i mobilen etter en eksamen: "Jeg prøve å skrive rundt grøten".
I Oslo ser jeg alltid uteliggere, de har vi alltid i blant oss. I København kjøpte søstra mi et magasin om de fattige og uteliggere. Selgeren var dette selv, han trengte at noen lokket ham inn. Han tente noen slanter og vi støttet ham og kunne lese om de svake, de stemmeløse. I Oslo skjønte jeg at noen tiggere gjorde det samme, men jeg stoppet ikke opp foran fyren, rettet ryggen og snakket til ham. Hans egne ville ikke ha noe med ham å gjøre.
Vi har ikke tapt Guds kjærlighet.
Dette var utropet i en gudstjeneste som lyder til alle tider. Samme hvor innbitte vi er på å ordne opp i alle feila fra i går. To skritt bakover, et fram. Det kan virke som det bare vil gå bakover, men kanskje det ene skrittet fram, er det aller viktigste du sitter igjen med. Det eneste som tenner en liten flamme av håp. Det du gjorde mot en av mine gjorde du mot meg. Vi har ikke tapt Guds kjærlighet.
Sitat 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar