Tiden lar seg ikke rekonstruere og det er på en måte synd men også bra at jeg ikke har fått skikkelig tid til å skrive ned alt som skrives kunnes om korsvei, Rogaland. Om det uventede og etterlengtede. Opptur og nedtur. Vannsklier og hjertet i halsen. Regn som gjør vått men også kan gi en god følelse under et telt. Sirkustelt med bibeltimer og klovneri. Lavvo med lovsang. Hestejuvnatten og oppbrukt energi. Slåball og fotball uten ekstra energi. Kamille og monarda plukking. Dyrepark og foring av jerv og ulv. Bruno.
Alt dette fortid og etterlatte spor. Som når jeg kanskje gikk årets første og siste multetur til Hølsetra. Flate hvordan tiden raser av sted. Det var liksom rart at sauene hadde forsvunnet og med de alle som har gjort denne sommeren til nettopp det den har blitt. Og selvsagt er dette snakket om sauene er glimrende avledning – ja avledning! Men det er ikke mulig å formidle.
Alt dette fortid og etterlatte spor. Som når jeg kanskje gikk årets første og siste multetur til Hølsetra. Flate hvordan tiden raser av sted. Det var liksom rart at sauene hadde forsvunnet og med de alle som har gjort denne sommeren til nettopp det den har blitt. Og selvsagt er dette snakket om sauene er glimrende avledning – ja avledning! Men det er ikke mulig å formidle.
Ja,det er ikke mulig å formidle alt med ord eller tegn... bilder formidler bare øyeblikk, men ikke alt av omgivelser.... jeg syns du fikk skrivi ned fine stikkord om hva som har skjedd, også kan vi bare tenke oss alt det som står mellom linjene. =)
SvarSlettenig! det er poesi i luften mellom linjene!
SvarSlettOlav Arne, takk att du deler minner og tanker. Minner meg om megselv. For noenganer kommer en hel masse minner i sterke bruddstykker til meg og gjør meg både lykkelig og sentimental samtidig. Det er rart att alt dette kan skje i andre mennesker også, men med andre typer minner. I barnehagen husker jeg innemellom veldig mye fra min egen barndom, det er godt når jeg har tid til å la minnene komme. Men når jeg må styre og ståke blir minnestrømmen ofte borte i all organieringa. Kunne ønske jeg levde i ett land der ting går i ett annet tempo enn her, når minne strømmer blir avbrutt. For det å minnes er så godt. og gir oss energ til å strebe og ville oppleve det hele igjenn. Stresset i hverdagen frarøver oss også nuet som lagrer minnene den sterke måten.
SvarSlett